Tirsdag 31. mars 2020

Filmen «Alle må dø» skulle egentlig hatt premiere dagen etter at alle kinoer ble koronastengt:

Skrekkvår for kinofilmer

SKADELIDENDE: Filmen «Alle må dø» skulle hatt premiere dagen etter at alle norske kinoer stengte. Her fra innspillingen av filmen, med skuespiller Victoria Winge i midten. FOTO: MANYMORE.NO

Filmregissør Geir Greni etterlyser krisehjelp fra Norsk filminstitutt etter stengingen av kinoene. Men instituttet venter på svar fra regjeringen.

FILM

Fredag 13. mars skulle skrekkfilmen «Alle må dø» ha premiere. Dagen før måtte alle kinoer i landet stenge dørene. Nå lurer filmregissør og produsent Geir Greni på hvordan han skal få endene til å møtes.

– Vi hadde jobbet i mange måneder fram mot 13. mars. Alt vi har gjort, er penger rett ut av vinduet, sier han.

Greni laget filmen med private midler, men fikk 500.000 kroner i lanseringsstøtte av Norsk filminstitutt (NFI). Pengene har blant annet gått til reklamekampanjer i sosiale medier, plakater i de store byene og ulike stunt.

Den siste tida er Greni blitt intervjuet om filmen av NTB, Aftenposten, P1 og flere lokalaviser. Skuespillerne Victoria Winge og Linni Meister har vært i andre medier. Greni lagde også en podkast som tok for seg filmprosessen fra idé til lansering.

Nå har han liten tro på at innsatsen vil betale seg når kinoene åpner igjen.

– Film er ferskvare. Til høsten kommer det til å bli ekstremt trangt når alle andre filmer skal ut, sier Greni, som nå sitter hjemme med 40 i feber og mistenker at han er smittet av korona.

Filmbransje i krise:

• 12. mars måtte alle kinoer stenge som følge av korona­krisa. Foreløpig er de stengt fram til 13. april.

• Norsk filminstitutt (NFI) gir 14 millioner kroner ekstra til utvikling av film, spill og dramaserier på grunn av krisa, og har bedt Kulturdepartementet om mer penger.

• Regjeringen har så langt gitt 300 millioner kroner til en kompensasjonsordning for kultursektoren. Den er søknadsbasert og gjelder for tapte billettinntekter for arrangører på minimum 25.000 kroner. Ordningen vil også omfatte kinoer.

– 2,9 millioner i tap

Distributør Ole Georg Østevik i Manymore Films, som distribuerer «Alle må dø», har henvendt seg til både NFI og Kulturdepartementet for hjelp. Han ber NFI om kompensasjon for tapet av billettinntekter. I søknaden om lanseringsstøtte hadde distribusjonsselskapet anslått et kinobesøk på 70.000. Det ville gitt rundt 2,9 millioner kroner i billettinntekter.

– NFI og kinoene er veldig lite på banen for å snakke om hvilke store problemstillinger vi egentlig står overfor. Jeg er redd for at kinobransjen vil ligge brakk i lang tid. Det er ikke sånn at kinoene kommer til å fylles av folk med en gang de åpner. De fleste vil nok vegre seg litt for å sitte i en sal med 200 mennesker, sier Østevik.

– Hvorfor er det rimelig at dere skal få utbetalt dette beløpet når dere kan lansere filmen seinere?

– Da kommer filmen til å være gammelt nytt. Det er mange som står i kø, men nå har vi synliggjort beløpet som vi regner med er gått tapt, sier han.

Vil ha regelendring

Østevik har også bedt Kulturdepartementet om å instruere NFI til å endre på reglene for etterhåndstilskudd.

Denne støtta går til filmer som oppnår minst 10.000 besøk på kino. Filmer som «Alle må dø», som ikke har fått produksjonstilskudd av NFI, må selge 35.000 kinobilletter for å få støtte.

Nå må dette kravet bortfalle for «Alle må dø» og andre filmer som ble rammet av kinostengingen, mener Østevik. Etterhåndsstøtta utgjør 100 prosent av filmens dokumenterte inntekter.

Regissør Geir Greni sier at det er katastrofe dersom de ikke får noen kompensasjon.

– Vi har ikke penger til å lansere filmen på nytt, og kan ikke gjenskape det momentumet vi har hatt nå, sier han.

Klassekampen skrev forrige uke at også Nettkino-gründer Elisabeth Sjaastad har bedt NFI om å endre reglene for etterhåndsstøtte, slik at salg via deres tjeneste teller som «digitale kinobilletter».

– Kan dere være aktuelt for dere å lansere filmen på digitale plattformer, Greni?

– Vi må først få en kompensasjon, for det vil ikke ha så mye å si om filmen blir sett av noen tusen på nett. Hvis vi vet at vi har en god kompensasjon i bunn og godkjent etterhåndsstøtte, er jeg åpen for å prøve. Spørsmålet er hva NFI har tenkt å gjøre, og om de har tenkt å jobbe for vår sak. Det har vi ennå ikke fått noe svar på, sier han.

NFI-direktør Kjersti Mo forsikrer at hun er veldig bekymret for konsekvensene av kinostengingen.

– Kino er den viktigste inntektskilden for spillefilmen, så det er det klart vi snakker mye om og er bekymret for. Vi er i tett dialog med de ulike bransjeforeningene og Kulturdepartementet, sier hun.

Kulturdepartementet har gitt 300 millioner kroner til en kompensasjonsordning for kulturlivet, som også gjelder kinoene. Det er en søknadsbasert ordning som skal gi kompensasjon for tapte billettinntekter.

– Vi har spilt inn hvordan denne bør treffe kinobransjen, og at vi mener det er naturlig at disse pengene fordeles videre til distributører og filmprodusenter, sier Mo.

Forrige uke meldte instituttet at de gir 14 millioner kroner ekstra til utvikling av film, spill og dramaserier på grunn av koronakrisa.

I pressemeldingen står det også at NFI ser nærmere på hvordan de skal hjelpe filmer som skulle hatt kinopremiere i denne perioden.

– Vi ser nå på hvordan vi eventuelt kan bidra til å lansere filmene i andre kanaler, blant annet med et eget lanseringstilskudd. Men vi håper fortsatt på mer penger fra regjeringen og Stortinget, i likhet med mange andre. Det trengs friske midler hvis vi skal kunne ta større grep for dem som er rammet, sier Mo.

Det gjelder også for eventuelle endringer i etterhåndstilskuddet, bekrefter hun.

– Det blir knallhard prioritering hvis alt må løses innenfor midlene vi har. Konsekvensen er for eksempel at det blir lavere produksjonsaktivitet og færre filmer på kino i årene framover, sier Mo.

Vil ikke instruere

Statssekretær Knut Aastad Bråthen (V) skriver i en e-post at Kulturdepartementet ikke ser behov for å instruere NFI.

«Vi har en løpende dialog med både NFI og bransjen om behovet for ytterligere tiltak som kan bidra til å redusere de negative konsekvensene. Jeg utelukker ikke at det vil komme målrettede, sektorspesifikke tiltak utover de som så langt er besluttet», skriver han.

mariv@klassekampen.no