Tirsdag 31. mars 2020 Utenriks

Portugals statsminister: – Enten gjør EU det som må gjøres, ellers er det slutt:

Eurosona trues på livet

SAMMEN, HVER FOR SEG: Beboere i Barcelona applauderer helsearbeidere fra balkongene sine sist søndag. Spania er et av landene som ble hardt rammet av EUs økonomiske grep etter finanskrisa i 2008. Nå strides landene om hvordan de økonomiske konsekvensene av koronakrisa skal løses.FOTO: EMILIO MORENATTI, AP/NTB SCANPIX

TILTAK: Koronaepidemien river opp gamle sår fra eurokrisa. Nå vil 13 av 19 regjeringer i eurosona ha felles forpliktelser for å verne de svakeste landene mot katastrofe.

EU

Norge har mer penger å kaste på en koronastrupet økonomi enn de fleste andre land. Men sammen har eurosonas 19 stater finansielle muskler til å dempe de enorme kostnadene av koronasjokket, mener Karel Lannoo, direktør i tankesmia CEPS i Brussel.

Hvis de vil.

– Solidaritet trengs nå, men den ser ut til å mangle i øyeblikket, sier han.

Finansielle verktøy som er «virkelig tilpasset krig» må på plass nå, mente Italias statsminister Giuseppe Conte i et seks timer langt videomøte med andre regjeringssjefer i eurosona i forrige uke. Med det mente han at landene som har felles valuta, nå også må begynne å utstede felles «korona-obligasjoner» som kan dempe virkningen av den økonomiske katastrofen i kjølvannet av viruset.

Hvis hvert land derimot skal finansiere koronasjokket på egen hånd, vil gjeldsbyrden kunne kaste de svakeste inn i langvarig økonomisk depresjon.

Conte fikk ikke gehør. Og med dét blusset gamle og bitre konflikter kraftig opp.

Felles gjeldsforpliktelser var grensa Tyskland, Nederland, Finland og flere andre euroland nektet å krysse da finanskrisa rammet Europa i 2008. Hellas, Portugal og Irland sto til halsen i statsgjeld og holdt på å gå over ende. Selvforskyldt, mente regjeringer med større balanse i statsfinansene.

Euro-obligasjoner:

• Tiltakene for å bremse koronapandemien rammer EUs økonomier hardt.

• 9 av eurosonas 19 land har undertegnet et brev til EUs ministerråd med krav om at EU utvikler et felles gjeldsinstrument. Etter møtet i Rådet i forrige uke sa Portugals statsminister at «fire andre land har sluttet seg til» kravet.

• Euro-obligasjoner eller «eurobonds» er gjeldsbrev som innebærer at landene i eurosona kollektivt garanterer for hverandres gjeld.

• Frankrike, Spania og Italia har ønsket dette lenge. Skeptikerne, som Tyskland og Nederland, mener at rikere land kan bli nødt til å betale hvis andre ikke klarer sine forpliktelser.

De så ikke noen grunn til å risikere mye selv for å hjelpe disse. Redningsbøyene ble i stedet spesifikke lån som skulle betales tilbake til minste eurocent, parallelt med beinharde offentlige sparetiltak som kreditorene kontrollerte.

Krisa og tiltakene fikk ekstreme og varige politiske og sosiale følger for økonomiene i eurosonas mest forgjeldete land, som også omfattet Italia og etter hvert Spania.

Splittet når det gjelder

Nå har koronaviruset rammet alle med voldsom kraft. I Italia og Spania kneler helsevesenet under tilstrømningen av pasienter som trenger intensivbehandling, samtidig som økonomiene er gått i stå på grunn av smitteverntiltak.

Land i sør spør seg igjen hva valutasamarbeidet er verdt når det virkelig gjelder: Stiller statene opp for hverandre? I så fall hvordan? Og når?

– Enten gjør EU det som må gjøres, eller så er det slutt, sier António Costa, Portugals statsminister.

Portugals finansminister leder også den såkalte eurogruppa av finansministrene i eurosona.

– Ingen alternativer er utelukket. Vi kan ikke la denne helsekrisa bli en dyp og langvarig økonomisk og finansiell krise, sier Mário Centeno til Investigate Europe.

Finansministrene ble imidlertid ikke enige i sine lange videomøter i uka som gikk. For mange er det déjà vu: Midt i krisa er EU splittet og polarisert, og det er synlig for alle hvor vanskelig det er for unionen å opptre samlet når det trengs som aller mest.

Det regjeringssjefene i eurosona har klart å enes om, er å be finansministrene å meisle ut en låneordning på 240 milliarder euro (2777 milliarder kroner) gjennom eurosonas krisefond, den såkalte European Stability Mechanism (ESM). Den skal være klar i løpet av to uker.

Tyskland er på gli

Investigate Europe og Trends har den siste uka stilt samme spørsmål til en mengde økonomer, ministre og regjeringssjefer:

Fins det alternativer til felles «korona-obligasjoner» for å avverge enda større kriser enn den alle allerede står i?

Svarene viser en ny og brei enighet blant eurosonas medlemsstater – 13 av 19 regjeringer – om å begynne å utstede felles gjeldsobligasjoner, også selv om de øvrige ikke skulle bli med. Dette er en kraftig kontrast til forrige krise, da bare en håndfull stater gikk inn for dette.

Som tidligere avviser Nederland, Østerrike og Finland alle fellestiltak. Men tyske myndigheter, som etter finanskrisa nektet å aksle andres gjeld, har nå stilt seg et sted mellom disse landene og flertallet. EUs mektigste regjering er ikke lenger helt avvisende til euroobligasjoner. Men tidspunktet til å kjøre i gang med slikt, er ikke kommet, heter det nå. Foreløpig vil Tyskland satse på at verktøy som allerede fins, vil duge – blant dem eurosonas krisefond, som har 500 milliarder euro (5787 milliarder kroner).

– Det er ikke behov for å finne opp nye instrumenter i øyeblikket. Solidaritet i Europa kan oppnås i eksisterende kanaler, sa finansminister Olaf Scholz.

Alt dette er likevel tegn på at balansepunktet i EU har flyttet seg markant siden gjeldskrisa herjet kontinentet.

Alle er blitt keynesianere

Blant økonomer strekker enigheten seg nå fra høyre til venstre.

«Landene i eurosona bør utstede felles obligasjoner i størrelsesorden 1000 milliarder euro (rundt 8 prosent av eurosonas bruttonasjonalprodukt), begrenset til denne krisa», mener for eksempel åtte framstående tyske økonomer som vanligvis står langt fra hverandre: Michael Hüther, som leder arbeidsgiversidas forskningsinstitutt, direktøren ved det markedsliberale instituttet Ifo, Clemens Fuest, og Sebastian Dullien, sjefen for Institutt for makroøkonomisk politikk, som står nær fagbevegelsen.

I Portugal er sjefen i nasjonalbanken, Carlos Costa, og lederen for venstrepartiet Bloco de Esquerda, Francisco Louca, på akkurat samme linje.

– I månedene framover kommer alle til å være keynesianere. Alle vil innføre dagpenger og pumpe penger inn i økonomiene, sier også den liberale økonomen Alexander De Croo, som er finansminister i Belgia.

Henvisningen er til økonomen John Maynard Keynes, som foreskrev tunge statlige inngrep i økonomien i kriser for å holde hjulene i gang.

«Motbydelig» forslag

For Alexander De Croo har koronakrisa ingenting til felles med eurokrisa som krakket i 2008 utløste.

– I alle tidligere diskusjoner der land ba om lettelser eller utsettelser av forpliktelser i EUs stabilitets- og vekstpakt fordi de ikke klarte å innfri dem, var det alltid et spørsmål om de prøvde å utnytte situasjonen. Men denne krisa skyldes ikke dårlig finansiell styring eller dårlig politikk. En annen stor forskjell er hvilke land som er verst rammet: Italia er eurosonas tredje største økonomi. Spania er nummer fire, sier den belgiske finansministeren.

Det mest dramatiske øyeblikket i maratonmøtene forrige uke inntraff ifølge en informert kilde mens det omstridte forslaget om felles korona-gjeldsbrev ble diskutert.

Nederlands finansminister, Wopke Hoekstra, foreslo at EU-kommisjonen skulle lage en rapport som evaluerte hvorfor noen land klarte å håndtere koronakrisa, mens andre ikke klarte det. Flere reagerte sterkt på forslaget. Det var som om Hoekstra hadde «vist fingeren til landene i sør», skrev den nederlandske avisa De Volkskrant.

Investigate Europe har bedt ministeren forklare hensikten med forslaget som så ut til å blinke ut Italia og Spania, men har ikke fått svar.

Skaden var uansett skjedd. Portugals vanligvis rolige og diplomatiske statsminister António Costa kalte det nederlandske forslaget «motbydelig», «lavt» og «en trussel mot EUs framtid».

Vinn eller forsvinn

Mens beslutningene lar vente på seg, er økonomier i fritt fall over hele Europa. Krisa vil kreve mye større summer enn det som fins i EUs budsjett eller krisefond.

Hvis situasjonen fortsetter som nå i tre måneder, kan den tyske økonomien komme til å skrumpe med inntil 20 prosent, anslår Ifo-instituttet. Sentralbanken i Portugal spår at brutto nasjonalprodukt kan krympe inntil 5,7 prosent, mens Lisboas katolske universitet spår en sammentrekning på 20 prosent i den turistavhengige økonomien.

Til sammenlikning gikk over 25 prosent av Hellas’ bruttonasjonalprodukt tapt i eurokrisa.

Det er på denne bakgrunnen økonomer fra alle ideologiske leirer nå gjør noe de aldri før har gjort: De ber eurosonas regjeringer om å legge vekk gamle konflikter og straks få på plass et felles gjeldsinstrument som kan avverge en omfattende økonomisk katastrofe i Europa.

Koronaviruset er en unik hendelse med enorme økonomiske og politiske følger, fastslår Guido Tabellini, økonomiprofessor ved Bocconi-universitetet i Italia. Han er kjent som en sterk forsvarer av innsparingspolitikken i forrige krise.

– Hvis eurosona ikke makter å integrere seg bedre nå, vil den antakelig aldri klare det. Mange velgere vil trekke logiske slutninger av dette, og hele europrosjektet kan gå i oppløsning, spår han.

utenriks@klassekampen.no

Ingeborg Eliassen og Harald Schumann i Investigate Europe og Jef Poortmans i Trends, Belgia, bidro i arbeidet med denne saken. Investigate Europe er et journalistkooperativ som består av reportere i land på tvers av kontinentet som samarbeider om felleseuropeiske tema. Eliassen er norsk medlem. Gruppa har støtte fra Fritt Ord og andre stiftelser, samt bidrag fra lesere.

STENGTSAMFUNN: Barcelona-innbyggere går forbi en plakat med påskriften «Jeg vil at du skal bli hjemme» av kunstneren TvBoy. FOTO: FELIPE DANA, AP/NTB SCANPIX
VAKLENDE SAMARBEID: Tysklands forbundskansler Angela Merkel i et pressemøte sammen med Portugals statsminister Antonio Costa. Tyskland har åpnet opp for å lempe på den stramme økonomiske budsjettlinja i valutasamarbeidet. FOTO: MARKUS SCHREIBER, AP/NTB SCANPIX