Onsdag 1. april 2020 Innenriks

Småkriminalitet og rusforbrytelser skal ikke straffes under krisa, sier Riksadvokaten:

Null straff for narkotika

VANSKELIG: «Pernille» forteller om tøffere tilstander som rus­misbruker i Oslo. Her fra Brugata i Oslo sentrum.

FRITT: Riksadvokaten instruerer politiet om å ikke prioritere saker som handler om besittelse av narkotika under pandemien.

KRIMINALITET

Koronakrisa setter samfunnet på prøve, og rettsvesenet er intet unntak. Riksadvokaten tar nå grep for å sikre at alvorlige forbrytelser prioriteres og at domstolene ikke oversvømmes av nye saker.

Mandag ble det sendt midlertidige direktiver til landets politisjefer og statsadvokater. Et av de mest radikale grepene er at bruk og besittelse av narkotika i praksis blir straffefritt.

Besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk straffes som regel med stive bøter. Men siden mange narkotikabrukere ikke betaler foreleggene, ender mange av sakene til slutt hos domstolene, ifølge Riksadvokaten.

Ifølge Statistisk sentralbyrå anmeldte politiet 21.726 tilfeller av bruk og besittelse av narkotika i fjor.

«Riksadvokaten beslutter derfor at det i stedet for forelegg kan ilegges påtaleunnlatelse for de minst alvorlige narkotikaovertredelsene, det vil si bruk av narkotika og besittelse/oppbevaring til eget bruk», står det i direktivet som foreløpig gjelder til juni.

Påtaleunnlatelse innebærer i praksis at man får en advarsel, men ingen strafferettslige reaksjoner. Riksadvokaten mener påtaleunnlatelsen bør gis med en prøvetid på to år, slik at gjentatte brudd kan bety straff.

Smugling og salg av narkotika skal straffes som før.

Mildere straffer under pandemien:

• Riksadvokaten instruerer i et midlertidig direktiv politiet og rettsvesen om en mildere tilnærming til mindre alvorlige forbrytelser.

• Målet er å sikre at domstoler og politi har kapasitet til å etterforske og behandle de mest alvorlige forbrytelsene.

• Frem til juni skal bruk og besittelse av narkotika møtes med påtaleunnlatelse heller enn bøter.

Alvorlig for rusbrukere

– Dette er et veldig riktig og viktig vedtak fra Riksadvokaten. Alle bør forstå at man ikke skal bruke krefter på å straffe rusbrukere midt i en pandemi, sier Kenneth Arctander Johansen, leder i Rusmisbrukerenes interesseorganisasjon.

Avkriminalisering av narkotikabruk er allerede en het potet i debatten om regjeringens rusreform, der avkriminalisering foreslås. Johansen håper Riksadvokaten forlenger direktivet til Stortinget får behandlet rusreformen våren 2021.

– Koronautbruddet gjør det åpenbart at vi må hjelpe hverandre, ikke straffe. Situasjonen for de rusavhengige er veldig alvorlig og vil antakelig bli verre framover, sier Johansen.

Han er redd stengte hjelpetilbud og narkotikatørke vil føre til dårligere helse, smittespredning og økt kriminalitet i rusmiljøer.

Ikke fritt fram

– Dette er ikke et signal fra Riksadvokaten om at narkotikabruk er ok, sier Kristine Moss, generalsekretær i Norsk Narkotikapolitiforening.

Organisasjonen er blant de tydeligste motstanderne av en generell avkriminalisering av narkotikabruk, men nå gir de sin støtte til riksadvokatens tiltak.

– Vi forstår veldig godt behovet for å redusere arbeidspress på politi og domstoler for å stabilisere kapasiteten under krisa, sier Moss.

Hun mener påtaleunnlatelse med prøvetid er langt unna en generell avkriminalisering av narkotika.

– Dette påtaledirektivet bekrefter det vi har sagt lenge. Det er mulig å legge føringer for hvordan narkotikalovgivningen skal håndheves uten å avkriminalisere, sier Moss.

Hun mener avkriminalisering vil undergrave forebyggende rusarbeid.

Må prioritere

Rusbrukere er ikke de eneste som skal behandles mildere under krisa. Også straffesaker som følger av mindre alvorlig trafikkforseelser bør kunne løses med et dask på lanken, mener Riksadvokaten. Alle saker som har en strafferamme på opptil 45 dagers betinget fengsel, unntatt volds- og seksualforbrytelser, kan nå løses med bøter.

Politiet oppfordres til å henlegge saker som «ikke har oppklaringspotensial», altså er vanskelige å løse. Her gjøres det unntak for de mest alvorlige sakene, som drap.

Politimestre og statsadvokater får også fullmakt til å nedprioritere visse forbrytelser, men:

«For å unngå at allmennprevensjonen svekkes unødig, bør det ikke kommuniseres til publikum hvilke straffbare handlinger som vil bli henlagt av kapasitetsgrunner.»

jos@klassekampen.no

Tøft på gata

– Vi har det vanskelig nok som vi har det.

«Pernille» er passert 50. Sammen med et tyvetalls andre er hun i Brugata i Oslo for å kjøpe heroin. Til sommeren venter hun sitt første barnebarn, men innen den tid har hun satt seg som mål å være rusfri. I alle fall heroinfri.

– Det viktigste for oss er å holde oss friske. Nå som det er korona, er det både vanskelig å finne seg et sted å bo og å få tak i stoff. Det kommer jo ikke over grensene. Derfor er det vanskelig å få tak i bra stoff, selv om det er noe en alltid må være oppmerksom på, sier hun.

– Som et krisetiltak er det [foreslått] innført straffefrihet for bruk og besittelse av stoff. Hva tenker du om det?

– Det bør være innført generelt. Folk er ikke rusavhengige for moro skyld og går ikke rundt med en dose på lomma fordi det er gøy. Det hadde vært fint å slippe å gå rundt å være redd for politiet, bare fordi du ønsker å holde deg frisk. Sjøl fungerer jeg helt fint og kunne gjort hva som helst, bare jeg får dosa mi og holder meg frisk.