Fredag 3. april 2020 Kultur og medier

«Dugnadsånden» i kulturlivet truer forfatternes inntektsgrunnlag, hevder Forfattersentrum:

Gir bort levebrødet sitt

IKKE BARE LIK OG DEL: Forfatter Anders Totland er selv svært aktiv på internett, men er bevisst på ikke å gi bort materiale han kunne tjent penger på. – Det er lett å gå i fella. Man er godhjertet og vil bidra, sier han.

I koronaens tid blir stadig flere tekster, foredrag og forfattersamtaler lagt gratis ut på nettet. Forfatterorganisasjon advarer medlemmene sine mot å dele for mye.

BØKER

Anders Totland har vanligvis to til tre oppdrag om dagen. 70 prosent av inntekten hans som forfatter kommer fra formidling – i stor grad til skoleklasser og lokale biblioteker.

På grunn av koronakrisa er alle oppdrag avlyst. Totland har grepet sjansen til å møte publikum på en ny måte: gjennom dataskjermen.

– For min del har det vært et forsøk på å skape meg en ny arbeidsplass, sier Totland.

Han har totalt lest sin egen bok «Vintertonar» fra perm til perm på Facebook. Hver lørdag og søndag legger han også ut en episode av «Faktisk frokost», en Youtube-serie med «sanne, litt mørke, historier frå verkelegheita».

Totland har vært bevisst på å legge ut en annet type materiale enn det han skal leve av etter koronakrisa.

– Det er lett å gå i fella. Man er godhjertet og vil bidra. Nå er vi i en posisjon der vi kunstnere står i fare for å gi vekk levebrødet vårt gratis. Da er det viktig å holde tunga rett i munnen.

Opphavsrett på nett:

• Norske forfattere har ikke et avtaleverk som omfatter digital opplesning og formidling.

• Det blir stadig vanligere at opptak av foredrag og litterære samtaler legges ut som podkaster.

• Norsk Forfattersentrum er bekymret for at økt digital deling av tekster og samtaler fører til inntektstap for forfattere.

Gjenbruk uten honorar

Det er ikke bare forfatterne selv som deler tekster og annet materiale på nettet. Også bibliotek, litteraturhus og andre arrangører henter fram gamle forfattersamtaler fra arkivet og legger dem ut som podkaster eller videoklipp.

Ofte skjer dette uten av rettigheter og vederlag er avtalt skikkelig på forhånd, advarer Norsk Forfattersentrum.

– Vi har lenge jobbet med å utvikle et rammeverk for den digitale formidlingen av litteratur. Så kommer koronakrisa, og det begynner å haste, sier leder Ingvild Herzog.

Målet er at et nytt rammeverk skal inneholde begrensninger for hvor lenge opphavsrettslig beskyttet materiale kan deles, samt til hvem – og på hvilken plattform.

– Når gamle foredrag og forfattersamtaler legges gratis ut på nettet, blir det ikke utbetalt et nytt honorar. Samtidig kan forfatteren miste muligheten for nye oppdrag, sier Herzog.

– Vil så gjerne være grei

Forfatter Nina Lykke har fått avlyst en rekke arrangementer denne våren. Flere opptak av tidligere forfattersamtaler med forfatteren ligger imidlertid ute til fri avlytting, uten at det utløser en kompensasjon til forfatteren selv.

– Jeg får ofte spørsmål om det er greit at det blir laget podkast rett før jeg går på scenen, smånervøs og med myggen på plass, sier Lykke, som er positiv til podkast så lenge det foreligger et rammeverk og klare vilkår.

– Når samtalen blir liggende på nettet, får jeg likevel bare betalt én gang. Der burde det komme på plass et rammeverk. Særlig en avtale om tidsbegrensning – som jeg synes er viktig for å beskytte forfatterne som innholdsleverandører.

Lykke har opplevd at en panelsamtale hun deltok i, ble tatt opp av en journalist på første rad. Planen var å legge ut hele samtalen på lokalavisas nettside.

– Man vil så gjerne være grei. Men man må huske på at argumentet om at «dette er reklame» som regel kommer fra kulturarbeidere som har fast lønn. Det har ikke alle forfattere.

– Selvkannibalisme

Litteraturhuset i Bergen arbeider nå med nye måter å nå publikummet sitt på. De har brukt Facebook til å formidle forfattersamtaler fra sitt podkastarkiv.

Kristin Helle-Valle, sjef for Litteratur­huset i Bergen, forteller at de forholder seg til retningslinjene som fantes før krisa. Nå prøves de ut i en digital hverdag.

– Det er viktig å skille mellom hva som er en kunstnerisk produksjon, og hva som er en samtale som på sitt vis markedsfører forfatteren. Her er det en stor forskjell, sier Helle-Valle.

Hun forteller at verken litteraturhuset eller forfatterne tjener penger når samtaler graves fram fra arkivet.

– Jeg vil tro at det er i forfatterens interesse at samtaler løftes fram. Så lenge det ikke finnes et regelverk, forholder vi oss til forfatteres eller de medvirkedes samtykke til at samtalene i sin tid ble tatt opp, sier Helle-Valle.

Herzog i Norsk Forfattersentrum er imidlertid usikker på hvor mye denne «markedsføringen» gagner forfatterne.

– Det er mange som nå gir fra seg rettigheter til det som er deres eget inntektsgrunnlag, sier Herzog.

– Paradokset er at det blir en form for selvkannibalisme. Grunnlaget for framtidig inntekt blir underminert av et arrangement man allerede har bidratt til.

torad@klassekampen.no