Lørdag 4. april 2020 Utenriks

Over 80 land har bedt om hjelp fra Pengefondet (IMF) til å takle koronakrisa:

Makta rår i pengeutdeling

RAMMET: En kvinne har på seg en selvlaget ansiktsmaske med et bilde av en Dinsey-prinsesse på, men hun stør i matkø i Caracas, hovedstaden i Venezuela. Det er et av flere land som har søkt krisehjelp fra Det internasjonale pengefondet (IMF). FOTO: ARIANA CUBILLOS, AP/NTB SCANPIX

BETENKT: Flere land snur seg til IMF for hjelp til å håndtere koronakrisa. Økonomer mener organisasjonen må gjennom drastiske forandringer for å kunne spille en konstruktiv rolle.

økonomi

Da sjefen for Det internasjonale pengefondet (IMF), Kristalina Georgieva, innkalte til pressekonferanse dagen etter G20-møtet i forrige uke, hadde hun nesten bare dårlige nyheter å by på.

Den bulgarske økonomen hadde stilt hele organisasjonens lånekapasitet på 1 billion dollar tilgjengelig for å hjelpe medlemslandene gjennom krisa. Hun fortalte at over 80 land allerede hadde søkt om hjelp.

Kriselånene:

• Over 80 land har bedt Det internasjonale pengefondet (IMF) om lån til å håndtere koronakrisa.

• IMF har stilt én billion amerikanske dollar til rådighet, men det er fortsatt usikkert hvordan hjelpa vil se ut.

• IMF ble grunnlagt i 1945 og skal sørge for økonomisk vekst gjennom internasjonal handel og ordnede valutaforhold.

• Organisasjonen har vært plaget av en rekke skandaler og blir ofte beskyldt for å fungere som et instrument for nyliberale reformer.

• IMF har siden 2019 vært ledet av den bulgarske økonomen Kristalina Georgieva.

Desperat situasjon

– At så mange utviklingsland har bedt om hjelp så fort, signaliserer at situasjonen er desperat, sier Peter Doyle.

Han var i 20 år en av toppøkonomene i IMF, og jobbet blant annet for organisasjonens Europa-departement, som etter den globale finanskrisa håndterte redningsprogrammene for Hellas, Portugal og Irland.

I 2012 sa han opp jobben i protest mot måten organisasjonen opererte på, og skrev i oppsigelsesbrevet at han «skammet seg» over å noen gang å ha jobbet der, blant annet fordi de var så uforberedt på finanskrisa. Han tror ikke den mektige organisasjonen er noe bedre forberedt nå.

– De vil få mye positiv presseomtale fordi de setter i gang programmer og hjelper alle disse landene, så det ser ut som gode ting skjer. De kan også rette skylda for alt det som ikke går bra, enten mot viruset eller mot Trump-administrasjonen, sier Doyle.

– Men den største skaden de kan gjøre, er det ingen som engang tenker på.

Ny type krise

Det opprinnelige mandatet til IMF er å sikre økonomisk vekst gjennom å fremme internasjonal handel og ordnede valutaforhold.

De er imidlertid mest kjent for sine lån til fattige og kriserammede land, som pleier å komme med betingelser om ekstreme nedskjæringer i offentlige utgifter. Disse innstramningstiltakene går blant annet utover helsevesenet, noe flere land har fått merke i møte mer koronakrisa.

– Italia, Hellas, Spania og Portugal har alle gjort store kutt i offentlig helseutgifter. Nå er de dermed mye dårlige forberedt på pandemien enn de ville vært ellers, sier Jerinome Capaldo, økonom i FNs organ for handel og utvikling (UNCTAD).

Han mener denne typen lån ikke er noen mulighet for IMF i den nåværende krisa, fordi mange av landene som søker hjelp, allerede er nedsyltet i gjeld. Samtidig er landene avhengig av sine offentlige budsjetter og en sterk offentlig sektor for å komme seg gjennom både pandemien og den økonomiske krisa.

– Det vanlige låneprogrammet, med de vanlige betingelsene, ville trolig virket mot sin hensikt. Det er ikke en vei som virker veldig farbar akkurat nå, sier Capaldo.

Dermed mener han IMF er nødt til å tenke nytt. En av mulighetene han vet at de allerede diskuterer, er et tiltak som kalles «spesielle trekkrettigheter» og som medfører at medlemslandene gjør sine utenlandske valutareserver tilgjengelig i en felles pott.

De landene som havner i økonomisk trøbbel, kan så kreve hjelp fra denne felles potten.

– Det er på en måte gratis lån. I dette tilfellet vil ikke problemet med betingelser og tukling med medlemslandenes politikk gjør seg like gjeldende, sier Capaldo.

Politisk styrt

Et annet alternativ, som begge økonomene nevner, er å slette deler av gjelda til de fattigste landene. Tidligere denne uka kom en samlet oppfordring fra afrikanske finansministre til IMF, der de ba om samlet gjeldsslette på grunn av koronakrisa.

– Det er ikke noe som blir diskutert akkurat nå, hevder Peter Doyle.

– Den positive måten å forklare det på, er at det er fordi alle er for opptatt med brannslukking. En mer negativ måte å se det på er at de vil ha pengene sine tilbake, og derfor ikke ønsker å snakke om det, sier Doyle.

Beslutningsmakta i organisasjonen er fordelt etter et kvotesystem som defineres av landenes størrelse. Doyle forklarer at dette også åpner for veldig politiserte avgjørelser, siden USA i praksis nesten har vetorett.

Da Venezuelas president Nicolás Maduro tidligere denne måneden ba om fem milliarder dollar til å håndtere viruset, avslo organisasjonen forespørselen fordi de ikke visste hvilken administrasjon de skulle forholde seg til.

Trump-administrasjonen og nesten 60 andre land har utropt opposisjonsleder Juan Guaidó til landets rettmessige leder.

– Trump-administrasjonen har sagt at de vil gi støtte til å hjelpe Venezuela hvis Maduro-regimet aksepterer å dele makta umiddelbart. De forsøkte å bruke denne hjelpa som pressmiddel for å tvinge gjennom sine politiske reformer. Det er ganske sannsynlig at det samme vil skje med Iran, sier Doyle.

Bekymret for Tyrkia

Iran har også bedt om fem milliarder dollar fra IMF, og venter fortsatt på svar. Doyle mener USA heller ikke er de eneste som bruker makta si på denne måten.

– Akkurat nå er regjeringer i Europa bekymret for det som skjer i Tyrkia. Hvis Tyrkia blir hardt rammet, vil de trolig bruke makta si i IMF til å presse dem, sier Doyle.

Han skapte overskrifter over hele verden da hans oppsigelsesbrev til IMF ble lekket til pressa i 2012. Der antydet han at valget av ledelse var rigget og politisk styrt. Han mener ingenting har blitt bedre siden da.

– Det har heller blitt mye verre, sier han.

oleh@klassekampen.no