Lørdag 4. april 2020 Innenriks

40 utenlandske leger ber Helsedirektoratet lempe på regelverket for autorisasjon:

Leger vil bidra i krisetida

STILLER SEG TIL RÅDIGHET: Itab Khalayli er palestiner fra Syria med 22 års erfaring som laboratorielege som nå bor i Skien. Etter at hun kom til Norge i 2015 har hun hatt et vikariat på et helsesenter. Hun ønsker å bidra under koronakrisa.

SPESIALIST: Hun var laboratorielege ved et sykehus i Aleppo. – Jeg kan jobbe og vil bidra i denne krisa, sier Itab Khalayli.

HELSE

– Jeg kan jobbe på laboratoriet og ta prøver og analysere. Jeg ønsker å bidra, og jeg har energi.

Det sier Itab Khalayli. Hun er palestiner fra Syria. I 2015 flyktet hun fra borgerkrigen til Norge sammen med sine to barn, som nå er 22 og 23 år. De er bosatt i Skien der barna er godt i gang med høyere utdanning.

Selv har Khalayli medisinstudiet fra Damaskus og har ledet et laboratorium ved et sykehus i Aleppo. Til sammen har hun 22 års erfaring som laboratorielege fra både offentlig og privat sektor i Syria.

Nå ønsker hun å bidra med sin kompetanse i den spesielle situasjonen Norge står i. Men det er én ting som står i veien: Hun mangler autorisasjon som lege.

Godkjenning av leger:

• Før 1. januar 2017 kunne leger utdannet utenfor EU og EØS få autorisasjon etter at de hadde oppfylt tre krav:

• Lisens som lege: Det får man når utdanningen er verifisert i systemet Epic ECFMG.

• Språkkrav: Godkjent språkprøve på B2-nivå i norsk.

• Kurs i nasjonale fag og kurs i legemiddelhåndtering.

• Etter at de nye reglene trådte i kraft i 2017, må leger utdannet utenfor EU og EØS gjennomføre og bestå fagprøve i allmennmedisin i tillegg.

Har 22 års erfaring

Hadde det vært før 2017, kunne hun gått i gang på dagen. Men etter 2017 ble alle leger med utdannelse utenfor EU/EØS pålagt en fagprøve i allmennmedisin i tillegg til en prøve i nasjonale fag og legemiddelhåndtering.

Nå tilbys ikke prøven på grunn av koronakrisa.

Det får Klassekampen bekreftet fra avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Anne Farseth:

«Universitetet i Oslo, som på vegne av Helsedirektoratet tilbyr fagprøve for leger, kan av hensyn til smittevern og restriksjoner ikke gjennomføre prøven under de rådende omstendigheter», skriver hun i en e-post.

Khalayli mener det må være mulig å se bort ifra fagprøven gitt de spesielle omstendighetene.

– Før 2017 var det ingen fagprøve, bare nasjonale fag og legemiddelhåndtering i tillegg til språkkravet. For meg og mange andre leger som også er spesialister, føles det rart at vi ikke kan bidra i den situasjonen Norge står oppe i nå, sier Khalayli.

Hun er utålmodig etter å komme i gang.

– Jeg har masse energi og vil gjerne jobbe. Jeg vil ikke vente på å få ta en fagprøve på nesten ti uker der jeg skal studere medisin på nytt. Jeg ønsker å gå rett inn i arbeidet som medisiner på et labora­torium. Det er det feltet jeg har erfaring fra, og jeg vil tro det er behov for folk med den kompetansen nå, sier Khalayli.

Khalayli er én av om lag 40 leger som har undertegnet et brev til Helsedirektoratet der de ber om at kravet om fagprøve i allmennmedisin nå faller bort.

«Vi har en moralsk forpliktelse overfor Norge og menneskeheten for å møte den nåværende krisen sammen med autoriserte leger og helsepersonell i Norge», står det i brevet.

Blant initiativtakerne finner vi leger med forskjellige spesialiseringer blant annet innen indremedisin, gynekologi, ortopedisk kirurgi, dermatologi, kirurgi, oftalmologi og allmennmedisin.

Nå ber de Helsedirektoratet gå midlertidig tilbake til ordningen som gjaldt før 2017, som et krisetiltak, slik at de kan få autorisasjon.

«Det er lurt i denne tunge perioden å legge vekk noen av de reglene som hindrer oss, å gi Norge noe tilbake og hjelpe effektivt i denne tiden», skriver de.

«Vi ber myndighetene å ta hensyn til våre innspill slik at vi alle sammen klarer å komme over denne tunge perioden for Norge og verden. Vi havnet i Norge og blir jo i Norge. På tide å bruke oss», står det avslutningsvis.

Marginaliseres

Legene er enten flyktninger, gift med nordmenn eller de er nordmenn med utdannelse fra utenfor EØS. Alle har fått utdannelsen sin godkjent av EPIC/ECFMG – et amerikansk firma som har avtale med Helsedirektoratet for å verifisere utenlandske medisiner-sertifikater.

Mange av dem har også de obligatoriske kursene i nasjonale fag og kurs i legemiddelhåndtering i tillegg til at de møter språkkravene. De har også en midlertidig legelisens, men det betyr at de bare kan jobbe under faglig veiledning av en annen lege, og en slik veiledning har de færreste ressurser til å bistå med nå under koronakrisa.

Medisiner og forsker ved Universitetet i Oslo Bushra Ishaq berømmer initiativet til de utenlandske legene. Hun har selv veiledet mange nye leger.

– Det er kjempebra med en slik genuin interesse for å bidra i samfunnet. Norge trenger også spisskompetanse fra andre deler av verden. Laboratorielegen fra Syria kan sikkert bistå med kunnskap om infeksjonssykdommer som vi ikke har her i Norge, sier hun.

Kan ikke fravike

Avdelingsdirektør Anne Farseth i Helsedirektoratet skriver i en e-post til Klassekampen at de ikke har myndighet til å fravike bestemmelser som fastsatt i forskrift.

Det vil si at det må bestemmes politisk om tilleggskravene skal fravikes eller ikke. Men legene har mulighet til å jobbe med legelisens, og denne kan forlenges:

«For de som ikke får gjennomført tilleggskravene i løpet av lisensperioden grunnet dagens situasjon med håndtering av covid-19, forlenges legenes lisens etter søknad», skriver hun.

Khalayhli har registrert seg på nettstedet Nasjonalhelsepersonell. Hun håper å få mulighet til å bidra snart.

aseb@klassekampen.no