Mandag 6. april 2020 Utenriks

Finans-eksperiment skulle forsikre fattige land mot pandemi-utbrudd:

Bistanden havner på Wall Street

SMALT VINDU: Noen av passasjerene på en buss i Senegal forsøker å beskytte seg mot koronaviruset. Verdensbankens finansieringsplan for å bistå fattige land i kriser som en pandemi, er feilslått, mener forskere. FOTO: SYLVAIN CHERKAOUI, AP/NTB SCANPIX

FEILDESIGN: Verdensbanken er under angrep. Låneinstitusjonen beskyldes for å berike investorer på bekostning av fattige lands koronakapasitet.

Økonomi

Innsamling av økonomisk krisehjelp under et virusutbrudd fører til at hjelpa kommer for seint. Det var lærdommen Verdensbanken tok med seg fra ebolautbruddet i Vest-Afrika, som drepte 11.000 mennesker fra 2013 til 2016.

Ett år seinere lanserte bankens daværende sjef, den amerikanske legen Jim Yong Kim, en ny finansiell mekanisme kalt «pandemiobligasjoner».

Gjennom å hente penger på kapitalmarkedet, fungerer dette som en slags forsikring som raskt skal kunne finansiere tiltak mot pandemier i verdens aller fattigste land:

Obligasjoner for over fire milliarder kroner ble solgt til investorer.

I løpet av obligasjonenes tre års levetid, får investorene tilbake årlige renter betalt av øremerkede bistandsmidler donert av Tyskland og Japan.

Hvis en pandemi ikke bryter ut, får investorene alle pengene sine tilbake, i tillegg til rentene.

Hvis en pandemi bryter ut, mister investorene pengene sine, som da går til pandemitiltak i fattige land.

For at det skal skje må først en rekke kriterier, beskrevet i et 386-sider langt dokument, være oppfylt. Det går blant annet på antall dødsfall, den geografiske smittespredningen og hvor raskt det skjer.

Derfor, nå 15 uker etter at Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte en global koronapandemi, er pengene ennå ikke utbetalt.

Verdensbanken:

• Opprettet for å gjenoppbygge krigsherjede land etter andre verdenskrig.

• Utlånsvirksomheten dekker i dag utviklingsland.

• International Development Association (IDA) er den delen av Verdensbanken som står for lån til de fattigste landene.

• Antall land som kan få IDA-lån er 75. Halvparten av disse befinner seg i Afrika.

• Utbetaling fra Verdensbankens pandemiobligasjoner krever status som IDA-land.

• Under 10.000 tilfeller av koronaviruset er registrert i Afrika inntil videre, samtidig som store mørketall må påregnes.

Bistand havner i feil hender

– Det er så ekstremt komplekst fordi man forsøker å forsikre seg mot en risiko det er umulig å regne ut, sier Olga Jonas.

Hun er seniorforsker ved Det globale helseinstituttet på Universitetet Harvard og har over 20 års erfaring som tidligere ansvarlig for Verdensbankens respons på pandemiske influensasykdommer og observator for den globale pandemiinnsatsen med FN.

– Denne mekanismen klarer rett og slett ikke å løse de problemene den er satt ut i livet for å håndtere, fortsetter hun.

Jonas er særlig kritisk til at Verdensbanken til nå har brukt over én milliard kroner fra sitt eget utviklingsfond og Tysklands og Japans offentlig finansierte bistandsmidler til å betale ut renter til private investorer.

I tillegg er det brukt et ukjent beløp til flere store forsikringsselskaper for å utvikle og håndtere mekanismen.

Om pandemipengene ikke blir utbetalt til fattige land, vil det hele ha vært for ingenting.

Og om pengene blir betalt ut, vil den reelle summen være for liten og komme for seint, mener Jonas.

Ingen magisk pengemaskin

I forrige uke rullet Verdensbanken ut 19 milliarder kroner i umiddelbare koronatiltak til fattige land, mange ganger det pandemiobligasjonene kan betale ut.

– Hvorfor ble denne mekanismen egentlig opprettet?

– Jeg tror den har vært nyttig for å dra oppmerksomheten bort fra tidligere feil, sier Jonas.

– Hvorfor er det viktig?

– Fordi Verdensbanken skal investere i produktive sektorer, ikke score politiske poeng på G7-møter eller hos Verdens økonomiske forum i Davos. Det finnes en kultur her som handler om å gratulere hverandre med å være «finansielt innovative», sier hun.

Jonas mener det er ineffektivt at private investorer skal medfinansiere global helse, fordi stater og Verdensbanken selv kan låne penger billigere enn det som finnes på kapitalmarkedet.

– Å kontrollere sykdomsutbrudd er offentlig sektors ansvar. Det finnes ingen magisk maskin hos private investorer. Denne mekanismen er en stor feil, sier hun.

Ideologisk markedstro

Det er en analyse Felix Stein, seniorforsker i antropologi ved Usher Institute ved Univserity of Edinburgh, er enig i.

– Tanken om at bistandspenger går til Wall Street er veldig frustrerende, sier han.

Stein, som er ekspert på afrikanske helsevesens respons på smittsomme sykdommer, har brukt tre år på å studere Verdensbanken.

Han sier historien om pandemiobligasjonene skriver seg inn i to større trender.

– Det ene er troa på obligasjoner som del av internasjonal utvikling, sier Stein.

Pandemiobligasjonene, som oppsto på bakgrunn av lignende forsikringsløsninger for effekter av klimaforandringer og naturkatastrofer, er ifølge Stein ideologisk drevet.

– Verdensbanken vil alltid søke markedsløsninger på problemer. Men ideen om at private investorers kunnskap om risiko også kunne gjelde pandemier, viste seg ikke å stemme, sier han.

Allerede i 2017 advarte han mot at private aktører kan komplisere et allerede fragmentert globalt helsesystem.

Den andre trenden Stein mener gjør seg gjeldende, er involveringen av privat sektor i utviklingsarbeidet generelt.

Han sier det i Verdensbanken har blitt forsøkt å få «milliardærene som sitter på sidelinja» – altså private investorer – i spill.

– Pandemiobligasjonene var en viktig del av dette, selv om det er et lite fond og at det helt klart ikke virker, sier Stein.

– Mister noe essensielt

Stein mener det er et stort problem at mens WHO stadig blir underfinansiert, vokser dominansen til filantropiske organisasjoner, som for eksempel Melinda og Bill Gates Foundation og Verdensbanken.

De bruker i stigende grad penger på sykdomsspesifikke initiativ.

– Det setter WHO på sidelinja og kan føre til en feilprioritering i innsatsen for global helse, sier Stein.

– Når Verdensbanken setter opp slike finansielle mekanismer, handler det ikke bare om helse, men om å skape et marked. Så ved at WHO stadig nedprioriteres, mister vi noe essensiellt i kampen mot sykdommer.

palv@klassekampen.no