Tirsdag 7. april 2020 Politikk

I morgen skal regjeringen avgjøre hvilke krisetiltak nordmenn fortsatt må leve med:

Etterlyser framtidsplan

BALANSE: Stengte barnehager og skoler, som her på Bygdøy skole, er blant tiltakene som gir enorme ringvirkninger i samfunnsøkonomien og folks liv. Onsdag legger regjeringen fram sin beslutning om hvilke koronatiltak befolkningen må leve med også etter 13. april.FOTO: FREDRIK VARFJELL, NTB SCANPIX

KRISETID: I hvor stor grad skal krise­tiltakene fortsette etter påske? Tida er inne for en langsiktig strategi og ­retning for landet, mener flere i ­opposisjonen.

korona

21. mars innførte regjeringen de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid. Landet stengte. 14 dager seinere ble tiltakene videreført for 14 nye dager. Skoler og barnehager er stengt. Det er pålegg om karantene og isolasjon, spisesteder og utesteder er stengt, det er forbud mot å dra på hytta om den ligger utenfor hjemkommunen, og kontakten med andre mennesker er begrenset.

I morgen skal regjeringen bestemme seg for om tiltakene skal fortsette, om de skal skjerpes eller lempes på. SV-leder Audun Lysbakken mener regjeringen må være tydeligere på hva strategien er, og når målene kan nås.

– Jeg håper vi får vite mer om hvorvidt det er mulig å slå ned dette viruset eller ikke, sier Lysbakken.

Han håper at kunnskap om resultatene av tiltakene vil gjøre det lettere å si hvilket tidsperspektiv regjeringen opererer med.

– Men jeg understreker at dette er et håp, og jeg forstår veldig godt at det ikke har vært mulig til nå, sier han.

Oslo-byråd Raymond Johansen (Ap) har fra starten av koronautbruddet satt sin egen strategi.

Krisehåndtering:

• I morgen oppdaterer regjeringen sine smitteverntiltak.

• Opposisjonen etterlyser en tydeligere tidshorisont fra regjeringen.

• Flere byer, som Oslo og Trondheim, varsler at de ikke åpner skoler og barnehager etter påske.

• Faktagrunnlaget som regjeringen baserer tiltakene på, holdes hemmelig.

– Trenger mer tid enn andre

Byrådslederen i hovedstaden har delvis staket ut kursen selv, fordi Oslo har utfordringer andre deler av landet ikke har. Nettopp det perspektivet må regjeringens beslutning bygge på, skriver Johansen i en e-post til Klassekampen.

«I tida framover vil vi få viktig kunnskap om hvilke effekter nedstenginga har på smitte og spredning. Det er denne kunnskapen som må bestemme hvilket tidspunkt vi begynner å åpne opp igjen».

Johansen skriver at tidspunktet kan variere innad i landet fordi situasjonen ikke er lik for alle.

«Denne ulikheten regner jeg med at regjeringen tar høyde for. Oslo har nesten 700.000 innbyggere, og vi bor tett – bare i de fire sentrumsbydelene bor det nesten en kvart million mennesker. Smitterisikoen er en annen enn mange andre steder. Selv om vi begynner å se positiv ­effekt av tiltakene i Oslo, er det sannsynlig at vi trenger mer tid enn mange andre ­steder i landet før vi kan åpne opp igjen», skriver han.

Kunsten å sette strek

Balanseøvelsen regjeringen baler med, er å vekte smittevern og hensyn til folkehelsa opp mot økonomiske konsekvenser av et stengt samfunn.

Sjeføkonom i NHO Øystein Dørum er klar på én ting:

– I motsetning til en del andre økonomer, har jeg vært nøye med å sette strek et sted. Vårt bidrag er å peke på kostnadene, og ikke gjøre hele regnestykket, sier ­Dørum.

– Vi sier at stenging har en stor kostnad. Men vi går ikke hele veien og sier at barnehager og skoler må åpnes, fortsetter han.

Han advarer mot et enøyd syn på håndteringen av virusutbruddet, der det økonomiske perspektivet framføres uten å skjele til det helsefaglige – og motsatt.

– Jeg synes alle parter skal være utrolig ydmyke når det gjelder hva de krever inn i det regnestykket. Jeg mener vi har klart å holde den balansen, sier han.

Langsiktig strategi

Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen mener at regjeringen er nødt til å peke ut en strategi som har lenger varighet enn de neste to ukene.

– Jeg forventer at de gir folk litt lengre framtidshorisont og mer trygghet. Nå ser vi kun til påske. Regjeringen kan ikke spå framtida, men de må gi oss framtidshorisont og trygghet. Økonomisk trygghet for både folk og kommuner, og sosial trygghet. Dagens situasjon har vel så mye sosiale kostnader for sårbare grupper som ikke får trygghet. Som pasienter som ikke får behandling og sårbare barn. Her har vi hatt unntakstilstand i en måned, og den unntakstilstanden kan ikke vare, sier hun.

politikk@klassekampen.no