Onsdag 8. april 2020 Kultur og medier

Fall i besøkstall er et av styrets argumenter for å avskjedige museumsdirektør Jérémie McGowan:

– Jeg blir straffet for å ha levert

KULTURPOLITIKK: Jérémie McGowan mener det er politiske årsaker til at han fikk fyken ved Nordnorsk kunstmuseum. FOTO: MARIUS FISKUM

At besøkstallet ved Nordnorsk kunstmuseum falt i fjor, henger sammen med at tallene hadde økt kraftig i foregående år, hevder den sparkede direktøren Jérémie McGowan.

KUNST

– Mens jeg har vært direktør, har besøkstallene hatt en betydelig oppgang, med unntak av fjoråret. Så blir jeg «straffet» for å ha levert over forventning, sier den nylig avsatte direktøren Jérémie McGowan ved Nordnorsk kunstmuseum.

Det blåser friskt i Tromsø om dagen. I forrige uke ble det kjent at McGowan av et splittet styre hadde blitt løst fra sitt åremål med 36 timers varsel. 14 av 17 ansatte har signert en støtteerklæring til direktøren, og to styremedlemmer, som trakk seg i protest, har kritisert den lukkede prosessen rundt oppsigelsen.

Fredag offentliggjorde styreleder Grete Ellingsen derfor styrets møtereferater fra 2018 og fram til møtet i mars hvor det ble besluttet at McGowan skulle få sparken. I disse protokollene framgår det at også det forrige styret var kritiske til direktøren på enkelte områder. Blant annet etterlyste de i fjor høst en mer gjennomarbeidet rapport om sviktende besøkstall.

Fra 2018 til 2019 gikk besøkstallet ned med hele 36 prosent, men McGowan mener han ikke kan lastes.

– At vi fikk færre besøk i fjor, var som ventet. Årsaken til dette var at museet innførte inngangspenger, men dette er en forklaring som det virket som det forrige styret ikke aksepterte, sier McGowan.

Bråk om oppsigelse:

• Forrige uke ble det kjent at styret ved Nordnorsk kunstmuseum har løst direktør Jérémie McGowan fra sitt åremål. Han gikk på dagen.

• To styremedlemmer og et varamedlem trakk seg i protest mot oppsigelsen.

• Torsdag kveld offentliggjorde styreleder Grete Ellingsen grunnen til oppsigelsen. Her hevder hun blant annet at også det forrige styret ønsket å avskjedige direktøren. Som Klassekampen skreiv lørdag, bestrides denne framstillingen av det tidligere styremedlemmet Svein Aamold.

Advarte mot nedgang

– Sammenliknet med årene før jeg begynte, har jeg fått til en betydelig oppgang, sier McGowan og viser til at museets besøkstall økte med 27 prosent fra 2016 til 2017.

Nordnorsk kunstmuseums styreleder, Grete Ellingsen, skriver i en e-post til Klassekampen at besøkstallet «ikke er årsaken til at arbeidsforholdet er avsluttet»:

«Men når tallet på to år går ned fra over 30.000 besøkende til under 20.000 besøkende, er det noe styret og organisasjonen må ta på alvor», skriver Ellingsen.

McGowan viser til erfaringer fra en rekke andre museer i Norge og i utlandet hvor besøkstallene har gått ned med inntil 50 prosent etter at man innførte inngangspenger. Han hevder at han i 2018 advarte styret om at besøkstallene ville bli betydelig redusert som følge av dette.

Styreleder Grete Ellingsen mener det ikke kunne hindre museet i å innføre betaling:

«De aller fleste kulturinstitusjoner tar inngangspenger. Det må ikke stå i veien for at vi skal være attraktive nok til å holde høye besøkstall», skriver hun i en e-post.

Krevde umiddelbare tiltak

Spesielt to av museets utstillingsprosjekter har vært gjenstand for stor medieoppmerksomhet mens McGowan har sittet i sjefsstolen. I 2017 ble museet omgjort til Samisk kunstmuseum i to måneder, og i fjor sommer ble statuer av polhelt Roald Amundsen i Tromsø og offiser Carl Gustav Fleischer i Harstad satt i trekasser for å synliggjøre mangelen på kvinner på sokkel. Intervensjonen endte med at en harstadværing raserte trekassa med et hjulkryss.

Men massiv medieomtale til tross, prosjektet resulterte ikke i flere besøkende til museet: «Styret ber museet øke fokus, engasjere hele kollegiet og sette av nok tid til å finne tiltak», heter det i protokollen fra i fjor høst.

I desember, på det siste møtet for forrige styre, styrket de ordbruken ytterligere:

«Det stilles spørsmål ved om museet tar dette alvorlig nok. Det mangler en forretningsmodell, og dette må på plass». Styret stilte krav til direktøren om å «sette i gang tiltak umiddelbart».

Den sparkede direktøren erkjenner at styret har hatt innsigelser om rapporteringen hans. Blant annet viser protokollene fra i fjor høst at styret var kritisk til en kommunikasjonsplan som kom for seint, og da den omsider ble levert, var den ifølge styret utydelig og manglet «hode og hale».

Da det nye styret møttes for andre gang i mars i år, ble det påpekt at regnskapene og årsbudsjettet for 2020 ikke var periodiserte, og at tallene derfor ikke lot seg sammenlikne med tidligere år.

Også direktørens statusrapport om den økonomiske utviklingen og hans vurderinger av hvordan sviktende egeninntekter skulle håndteres, ble underkjent av styret.

– Etter min mening er det uansett ingenting i styrets begrunnelse som er så problematisk eller av så stor betydning at det skulle tilsi at jeg skulle miste jobben, sier McGowan til Klassekampen.

– Du hevder at argumentene for å si deg opp ikke holder mål. Så hva mener du da er den reelle årsaken?

– Da beveger vi oss kanskje over i det kulturpolitiske landskapet. Og dette er et tema jeg vil vente med å uttale meg om, sier McGowan.

Kulturrådet fornøyd

McGowan tilbakeviser at han ikke har hatt kontroll på økonomien ved museet. Han viser til Kulturrådets årlige evalueringer av museer som mottar statstilskudd, hvor Nordnorsk kunstmuseum har skåret høyt på viktige målkrav:

«Museets likviditet er solid og har vært gjenstand for målrettet oppbygging de siste fem år», skriver Kulturrådet i sin rapport for 2018, og gir museet karakteren «tilfredsstillende» på viktige områder som formidling, forskning og samlingsforvaltning.

Men verken forrige eller sittende styre ved museet vurderte McGowans innsats som tilfredsstillende, bekrefter styreleder Ellingsen.

«Det forrige styret ønsket å avslutte åremålet fordi styret ikke opplevde at direktøren leverte på de bestillinger styret ga. Vi har nå åpnet protokollene, og jeg tror alle som tar seg tid til å studere dem, vil se dette utfordringsbildet», skriver hun i en e-post.

jonasb@klassekampen.no