Onsdag 8. april 2020 Politikk

• Ap-leder Jonas Gahr Støre kritisk til korona-håndtering • Vil ha «New Deal» i Norge

Varsler koronaoppgjør

PÅ DEN RETTE STI: – Helse kan jeg noe om, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre når Klassekampen møter ham på Sognsvann i Oslo. Støre har bakgrunn fra Verdens helseorganisasjon (WHO), som helseminister og som generalsekretær i Røde Kors.

TENKER NYTT: Ap-leder Jonas Gahr Støre sier Norge ikke var godt nok forberedt på pandemi. Han ber om grundig evaluering når krisa er over.

Beredskap

Det er en alvorstung Jonas Gahr Støre som møter Klassekampen i vårsola på Sognsvann i Oslo. «Den stille uke» tilbringes hjemme i Oslo i år, mens familiehytta i Nore og Uvdal blir stående tom. Både barn og barnebarn er i karantene etter utenlandsopphold.

Den nye tilværelsen går etter forholdene fint, formoder lederen av opposisjonen. De samfunnsmessige konsekvensene av koronakrisa tynger imidlertid sinnet om ­dagen.

– Dette kommer til å vare lenge, og det må vi forberede oss på. Jeg er urolig for både de sosiale og de økonomiske konsekvensene dette får for folk og arbeidsplasser, sier Støre.

Siden regjeringen 12. mars gikk inn for stenging av landet med «de mest inngripende tiltakene i fredstid» har arbeidsledigheten skutt i været til over 10 prosent. Over 360.000 har søkt Nav om dagpenger.

Tross de enorme økonomiske konsekvensene, er oppslutningen om tiltakene høy i befolkningen. I en måling i Klassekampen mandag svarte 71 prosent at de støttet tiltakene, mens 20 prosent sa de ønsket enda strengere tiltak.

– Hvordan synes du folk flest takler situasjonen?

– Oppslutningen om de strenge tiltakene er nok inspirert av tanken om at en kort dugnad kan avslutte dette. Utfordringen blir å få aksept for at det trolig vil vare ganske lenge. Det blir ikke en bryter som skrus på 12. mars og som skrus av en annen dato, sier Støre.

Koronakrisa:

• 12. mars innførte regjeringen «de mest inngripende tiltakene i fredstid» for å hindre smittespredning av koronaviruset. Tiltakene har fått stor, tverrpolitisk støtte.

• Regjeringspartiene har sammen med Ap, SV, Frp og Sp kommet til enighet om flere krisepakker på Stortinget for dem som er hardest rammet av stengingen.

• I dette intervjuet gir Ap-leder Jonas Gahr Støre ros til statsminister Erna Solberg for håndteringen etter 12. mars, men er kritisk til manglende beredskapsarbeid fra regjeringen over flere år.

Tar oppgjør

Støre er spesielt opptatt av tre ting om dagen:

At man trenger et stort oppgjør og evaluering om beredskap og regjeringens håndtering når krisa er over. Selv er han kritisk til fraværende politisk ledelse før 12. mars og regjeringens satsing på å sikre beredskap gjennom flere år.

At han frykter store sosiale og økonomiske konsekvenser for de mest sårbare i samfunnet. Han sier at vi trolig må leve med konsekvensene av koronakrisa langt utpå 2020-tallet.

At han tror neste års stortingsvalgkamp vil preges av koronakrisa. Ap vil gå til valg på en «New Deal»-inspirert plan for å få hjulene i gang der staten skal tungt inn.

Savnet politisk ledelse

Regjeringen og statsminister Erna Solberg har fått skryt for sin krisehåndtering og har for tida høy oppslutning blant folket.

– Hva tenker du om regjeringens håndtering?

– Etter 12. mars la regjeringen seg på en linje hvor de erkjente at dette var en nasjonal krise som de måtte svare på, og de iverksatte tiltakene som ble anbefalt av folkehelsemyndighetene. Det har vi støttet, og det vil jeg gi Erna Solberg anerkjennelse for, sier Støre.

Samtidig understreker han:

– For meg er det et før og etter 12. mars.

– Hva med før 12. mars?

– Jeg mener man var seine med å komme på banen og ta politisk ledelse. Helsedirektoratet og folkehelsemyndighetene snakket om dette fra slutten av januar og gjennom februar, og vi hadde en ganske fraværende politisk ledelse, sier Støre.

Han viser til at både Oslo og Bergen gikk inn for å stenge skoler og barnehager før regjeringen tok en nasjonal beslutning.

– Tok ledelsen i Oslo og Bergen et større ansvar enn regjeringen i pandemiens første ­dager?

– Ja, det vil jeg si, sier Støre.

Kritisk til beredskapen

Oppgjøret og evalueringen om beredskapen og håndteringen av epidemien vil komme, varsler Støre. Selv trekker han paralleller til 22. juli-kommisjonen og håper en på tverrpolitisk enighet om en grundig evaluering når den akutte krisa er over.

Noen konklusjoner kan han imidlertid allerede trekke:

– Moderne beredskap handler om at man har lagre for å klare seg i en krisesituasjon. Her vil evalueringen vise at man burde hatt mer på lager. Vi burde hatt mer kapasitet til å skaffe de viktigste varene selv. Jeg skal ikke ta det oppgjøret nå, men vi stemte for å styrke disse lagrene for ett år siden og ble nedstemt, sier Støre.

Etter terroren i 2011 fikk den rødgrønne regjeringen sterk kritikk for manglende beredskap i 22. juli-kommisjonens rapport. Beredskapssvikten ble en sentral sak i stortingsvalgkampen i 2013.

– Vi har en regjering som i 2013 gikk til valg på å styrke beredskapen, og som de siste årene har hatt en egen beredskapsminister. Jeg mener at de inntil dette har strøket på oppfølgingen ved to-tre anledninger. Og vi var ikke godt nok forberedt på en pandemi. Det må vi trekke lærdom av.

Fulgte ikke opp analyser

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har flere ganger i sine rapporter om mulige krisescenarioer i Norge trukket fram global pandemi som både alvorlig og sannsynlig. På tross av at regjeringen inntil Frp gikk ut i januar hadde en egen beredskapsminister, har den ikke fulgt opp godt nok, mener Støre.

–?God beredskapstenkning hos den fungerende beredskapsministeren må være å trene på hvordan vi kan forholde oss til de ulike scenarioene. Det som er klart nå, er at man har lagt for lite vekt på å trene på et scenario med smitte, sier Støre.

– Jeg synes ideen om en beredskapsminister har mye for seg, men det har vært mer for å tette en kabal i en flerpartiregjering enn å virkelig levere politikk.

Frykter utenforskap

Ap-lederen ber regjeringen om full åpenhet framover i vurderingene om å finne et balansepunkt mellom å lette på tiltak og å holde smitten under kontroll. Han frykter store konsekvenser av krisa både på kort og lang sikt.

– Folk mister jobben, sin sosiale tilhørighet. Mange sårbare mennesker, som barn og eldre, blir ikke sett. Deler av helsevesenet får ikke oppmerksomhet, sier Støre.

Han sier det ikke er noe tvil om at vi må leve med konsekvensene av krisa langt utpå 2020-tallet. Støre er særlig bekymret for at mange av dem som nå mister jobben, kan komme til å fortsette å stå utenfor arbeidsmarkedet.

– Det er mange som ikke vil få jobben tilbake, men de må få jobb tilbake. Blant annet ved å tilby permitterte kompetanse og skape nye arbeidsplasser. Det blir fellesskapets store oppgave, sier Støre.

Vil ha New Deal

Nå er det tid for å børste støv av det tradisjonelle Ap-slagordet «Arbeid til alle er jobb nummer én», sier han. For å få til det må staten tungt inn for å få fart på økonomien og stimulere til vekst.

– Vi trenger vår generasjons gjenreisingsplan når vi kommer ut av dette. Vi må legge en plan for 2020-tallet for å skape arbeid, verdiskapning og å kutte klimagassutslipp. Her må staten inn og ta et medansvar sammen med private for å sikre at vi utvikler de næringene som gjør at vi leverer på disse målene, sier Støre.

– Noe «New Deal»-aktig?

– Ja, det synes jeg er et godt bilde. Men en «New Deal» i Norge vil ikke handle om USA på 1930-tallet. Inspirasjonen fra Keynes og andre økonomiske tenkere er fortsatt veldig relevant. Det handler om virkelig å bruke den muligheten en stat med ressurser har.

Koronakrisa og statens rolle vil bli helt sentralt i stortingsvalgkampen neste år, tror Støre.

– Dette kommer helt klart til å påvirke valgkampen. Når vi tenker på 2020-tallet som et prosjekt og hva vi skal få til, er det helt klart en rødgrønn tilnærming som skiller seg fra det som er klassisk høyresidepolitikk. Det vil vi se når vi nærmer oss 2021, sier Støre.

andreash@klassekampen.no