Tirsdag 14. april 2020 Innenriks

Utdanningsforskere: Jo lenger skolene er stengt, jo mer vil sliterne henge etter:

Hjemmeskole øker ulikhet

GLIPPE: Professor ved lærerutdanningen på Oslomet, Bodil Kleve, strekker på beina utenfor hjemmekontoret på Stabekk i Bærum. Hun frykter at de elevene som allerede sliter på skolen, vil henge enda mer etter når skolene åpner igjen.

DELT: Selv om lærerne jobber hardere enn vanlig for å tilpasse undervisningen til hjemmeskole, frykter Utdanningsforbundet at skolestenging øker eksisterende forskjeller.

skole

Fellesskolen er ment å utjevne sosial ulikhet. Når den er stengt, får forskjellene løpe friere, mener skoleforskere. Nå varsler de at stengte skoler øker eksisterende forskjeller mellom elever.

– Vi vet masse om foreldres påvirkning generelt sett når det gjelder sosial ulikhet. Barn av foreldre med høyere sosioøkonomisk bakgrunn klarer seg bedre i skolen. Nå når skolen ikke kan bidra, henger det enda mer på foreldrene, sier Anna Cecilia Rapp, førsteamanuensis ved lærerutdanningen på NTNU.

Utdanningsforbundet frykter konsekvensene.

– Foreldrenes bakgrunn og involvering blir mer tydelig nå. Hvis dette varer ut i tid, kan man sette spørsmålstegn ved det likeverdige opplæringstilbudet til elevene, sier leder Steffen Handal.

27. april åpner skolen for første til fjerde trinn, men resten må fortsette å holde seg hjemme.

Skolestenging:

• For å hindre spredning av koronaviruset, stengte regjeringen 12. mars ned alle landets skoler og barnehager.

• 27. april åpner første til fjerde trinn på grunnskolen og VG1 og VG2 på yrkesfag.

• Regjeringen vil at alle elever skal tilbake før sommeren.

Ikke alle har flere PC-er

Det er vanskelig nok å hjelpe barna med skolearbeid mens man selv har hjemmekontor. Men hva om man må dele på datamaskinen eller ikke har plass til alle rundt bordet? Kanskje kan ikke foreldrene jobbe hjemmefra, og barna må gjøre lekser aleine. Disse elevene står i fare for å henge etter når skolen starter opp igjen, ifølge professor Bodil Kleve ved lærerutdanningen på Oslomet.

– Det som skjer nå, når barna skal være hjemme og få digital undervisning, er at den formen for undervisning vil forsterke de forskjellene som var der i utgangspunktet.

– Noen barn sitter nå hjemme og har foreldre som kan hjelpe dem med én gang de står fast, ikke minst med det digitale. Andre har ikke eget rom å sitte på, eller mange søsken. De har ikke samme gode arbeidsforhold hjemme, sier Kleve.

Vanskelig rolle som elev

Hun har forsket på hvordan elever med ulik sosioøkonomisk bakgrunn takler klasseromssituasjonen og lærer matematikk. Kleve har funnet at elever fra ressurssterke hjem bedre klarer å «spille rollen som elev».

– De snakker på samme måte hjemme som på skolen og har tilegnet seg fagdiskursen. Det er en forutsetning for å være med i undervisningen og lære matematikk, sier hun.

Kleve fant også at barn av foreldre med mindre ressurser er mer avhengig av at læreren hanker dem inn i «rollen» når de detter ut. Det er vanskeligere hjemmefra.

– De som ikke er innafor matematikkdiskursen fra før av, kommer ikke inn i den nå, sier hun.

I Sverige fremmet foreldre i fjor krav om å få undervise barna sine hjemme. Da gikk utdanningsministeren ut og sa klart fra at skolen er for alle barn. Det var viktig av mange grunner, mener Rapp, som selv er fra Sverige.

– Skolene skal ikke bare skape læring, de er også til for å skape sosial integrering. Nå skjer det noe. Den ideen blir utfordret, sier Rapp.

Men også selve læringen blir endret, tror hun. Mannen hennes er kroppsøvingslærer og må i større grad legge opp til rapporteringssystemer.

– Han kontrollerer om elevene har gjort noe ved at de rapporterer. Det blir mer skriftlige og teoretiske oppgaver, sier Rapp.

Denne måten å lære på fungerer ikke for alle, særlig ikke de mest utsatte, mener hun.

– Det er en diskurs om at «dette går vel bra, det ordner seg, skolene er ikke så viktig». Men man tenker ikke på de barn og ungdom som dette er en jævla krise for, sier Rapp.

Passer litt ekstra på

Barneskolelærer Heidi Granberg underviser sjette klasse på en skole i Oslo og må fortsette å jobbe hjemmefra en stund til.

Hun har allerede merket at hjemmeskole er vanskeligere for noen elever.

– Hvert enkelt hjem har ulike situasjoner. Når jeg har ringt hjem, har jeg vært opptatt av å innhente informasjon om barnets hjemmesituasjon, sier Granberg.

– Er det mange barn hjemme samtidig? Har foreldrene hjemmekontor? Sitter barna mye aleine? Det er viktig å vite før man stiller for store krav, sier hun.

Granberg tilpasser forventningene etter hvem barna og familiene er.

– For noen kan jeg kreve at innleveringen kommer på en gitt tid, men for andre må jeg kanskje godta at det blir vanskelig, sier hun.

Barneskolelæreren deler bekymringen til forskerne og Utdanningsforbundet.

– Hvis dette varer veldig lenge, er det de som er selvstendige eller har mulighet til å få tett oppfølging hjemme, som vil klare seg best. De sårbare elevene får kanskje ikke det minimumet de trenger, sier Granberg.

Noen får det bedre

For noen elever kan det å jobbe hjemmefra føles bedre enn å sitte i klasserommet, ifølge lederen i Utdanningsforbundet.

– Jeg får en del beskrivelser av at noen elever oppfatter tilbudet de nå får, som enda mer individuelt tilpasset. Sånn sett får de kanskje bedre oppfølging i deres øyne, sier Handal.

Det henger sammen med at lærerne har strukket seg «ekstremt langt» for å nå alle elevene, ifølge ham.

– Det kan man jo ikke over altfor lang tid. Det går ikke. Da vil vi brenne ut, rett og slett.

ainah@klassekampen.no