Torsdag 16. april 2020 Innenriks

Kriserammede restauranter ber de store gårdeierne om å hjelpe dem å unngå konkurs:

Får ikke hjelp med husleia

TAKE AWAY: Aksel H. Steen, daglig leder i restauranten Bass Oslo, forbereder dagens take away-meny. Bass har en medgjørlig utleier som har gitt betalingsfritak, men resturanten har likevel et omsetningstap på 70 prosent.

HJELP: Serveringsbransjen kjemper mot konkursspøkelset, men gårdeierne er langsomme med å tilby leiereduksjon. – De største gir minst, sier restauranteier Even Ramsvik.

EIENDOM

Store deler av serveringsbransjen har stått over én måned uten inntekter. Kalenderen viser midten av april, og i tida hvor restaurantene vanligvis forbereder seg på høysesong, kjempes det nå i stedet en kamp for likviditet.

– Vi kjemper for livet her, sier Aksel Steen, daglig leder for restauranten Bass i Oslo.

For tida holder han drifta i Thorvald Meyers gate gående med take away, sammen med medeier Torstein Voksø Eek.

De jobber ulønna, ti timer hver dag, seks til sju dager i uka, og har et foreløpig omsetningstap på 70 prosent.

– Jeg er mest bekymra for hvordan den gradvise åpningen vil se ut, og hvorvidt det blir noe sommerservering, sier Steen.

Han er ikke alene i å lure på hvordan ting skal se ut framover.

– Vi er veldig bekymra, sier en dyster Even Ramsvik.

– Vi har kommende husleie, leverandørgjeld, moms, og feriepenger. Mye kommer i juni.

Ramsvik utgjør en fjerdedel av kokkekollektivet Lava, som står bak steder som Smalhans, Brutus, og Hrimnir ramen, i Oslo. Til nå har de permittert over 170 ansatte.

– Krisepakka til bedrifter er bra, den hjelper med de faste utgiftene. Men når vi går uten omsetning så lenge, er det klart vi fortsatt vil blø.

Ramsvik ber om hjelp.

– Ikke bare fra staten, men fra gårdeierne, investorene og leverandørene. Flere aktører må på banen, sier han.

Støtte til bedrifter:

• Regjeringens krisepakke til små og mellomstore bedrifter ble vedtatt av Stortinget 7. april.

• Bedrifter som kan dokumentere minst 30 prosent tap av omsetning, kan få dekket faste utgifter av staten, som husleie.

• Tiltaket vil koste staten rundt 20 milliarder kroner i måneden.

• Regjeringen har oppfordret gårdeiere til å bidra, men mange vil foreløpig kun gi betalingsutsettelser.

De største gir minst

Sammen med over 180 andre bedrifter har både Steen og Ramsvik signert COA-dugnaden – en krisekontrakt initiert av – og laget for – leietakere og utleiere, så kultur- og serveringssteder skal overleve koronakrisa.

– Det er åpenbart at mange utleiere kan bidra mer enn de gjør nå, sier Ramsvik.

Han forteller at Lava har et godt forhold til sine utleiere, men at de mindre aktørene er mer imøtekommende enn de større.

– Det er en gjennomgående trend at det er de største som gir minst. Fra den enden har det kommet forslag om betalingsutsettelser, henvisninger til næringslån, og langsommelige dokumentasjonskrav, sier Ramsvik.

Steen forteller at flere han har snakket med har liknende erfaringer. Store utleiere tilbyr utsettelser på leia, men få vil gi fritak eller reduksjoner.

– Når du får en utsettelse, så kommer jo den regningen en dag. Når den kommer oppå moms, feriepenger og annen gjeld, er det mange som ikke kommer til å klare å betale, sier Steen.

Blir ikke tilbudt leiefritak

Da Klassekampen før påske spurte noen av landets største utleiere om de ville redusere husleia for koronarammede bedrifter, ville ingen av eiendomsselskapene til milliardærene Olav Thon, Christian Ringnes, Carl Erik Krefting eller Edgar Haugen love leiereduksjoner for alle sine leietakere.

Blant Lavas store utleiere er Heimstaden, hvor eiendomsgigant Ivar Tollefsen sitter som eier. Tollefsen er ifølge tidsskriftet Kapital Norges tolvte rikeste. Han hadde en nettoformue på 23 milliarder kroner i fjor.

Også Aksel Steens andre virksomhet, vin- og østersbaren Eff Eff på Fredensborg, leier av Heimstaden, gjennom en framleiekontrakt. Heller ikke de har fått tilbud om redusert leie.

– Jeg skjønner at det også kan være vanskelig for utleier i noen sammenhenger, men det er interessant at noen velger å legge seg på en så hard linje. Jeg føler det er en taktisk trenering av problematikken, sier Steen.

– Regjeringen har jo bedt utleierne om å bidra i dugnaden, sier Ramsvik.

– Et argument jeg mener burde veie tungt, er at vår bransje har blitt så populær hos gårdeierne. Vi utvikler bygårdene, pusser opp og skaper et levende byliv for både lokale og tilreisende. Vi har bidratt med enorm vekst per kvadratmeter for dem – hva får vi tilbake nå?

Så det nødvendig å bidra

Selv om mange store gård­eiere avventer rabattene, er noen mer imøtekommende.

– Vi har vært ekstremt heldige på Bass, sier Steen.

Lokalene deres på Grünerløkka i Oslo leies av Spabo, et eiendomsselskap med rundt 50 butikk- og serveringslokaler på Grünerløkka, samt andre private og næringseiendommer i Oslo og Moss.

– Spabo ga betalingsfritak uten at vi spurte om det og valgte å stå ved det etter at krisepakkene kom. De kan vel trekkes fram som et eksempel på sånn man bør gjøre det, sier Steen.

Kjenner seg ikke igjen

På henvendelse fra Klassekampen sier Christian Dreyer, kommunikasjonsdirektør i Heimstaden, at de ikke kjenner seg igjen i kritikken.

«For å kunne gi en rettferdig vurdering må den være individuell og støttes av fornuftig dokumentasjon», skriver han i en e-post.

– Planlegger Heimstaden å gi leiefritak eller reduksjoner til bedrifter som mottar krisestøtte fra regjeringen?

«Hvis myndighetenes tiltakspakker ikke strekker til, finner vi gjennom dialog med den enkelte leietaker løsninger for å hjelpe de gjennom disse vanskelige ukene.»

Dreyer har ikke svart på Klassekampens oppfølgingsspørsmål om hva disse løsningene er, eller hvor mange han regner med at vil få hjelp.

jonash@klassekampen.no