Lørdag 18. april 2020 Utenriks

Europas landbruk er desperat etter sesongarbeidere til tross for pandemien:

Flys inn til usikre forhold

ANKOMST: Rumenske sesongarbeidere i kø på flyplassen i Hahn i Tyskland mandag. I påska landet 40.000 sesongarbeidere i Tyskland, etter at regjeringen lempet på innreisereglene.FOTO: THOMAS FREY, AP/NTB SCANPIX

SÅRBART: Hvem sørger for sesong­arbeidernes rettigheter under pandemien? Fagforeningsgigant krever et oppgjør med EUs landbruks­politikk.

EU

Jorder over hele Europa er klargjorte for årets avlinger. Men for mange bønder, som opplever den lokale arbeidskrafta som for dyr, vil lite bli høstet uten sesongarbeiderne som sitter koronafast i hjemlandet.

I slutten av mars anbefalte derfor EUs medlemsland om å lempe på innreisekrav for midlertidig arbeid i landbruket, som regnes som en samfunnskritisk sektor.

Storbritannia, Irland og Norge har fått fløyet inn rumenere og bulgarere. Seinest i påska landet 40.000 i Tyskland etter press på regjeringen fra landbruksorganisasjoner.

I rapporter som European Federation of Food, Agriculture and Tourism Trade Unions (Effat) har fått, står det at rumenerne i Tyskland ble testet for feber før avreise, men at generelle råd om fysisk distanse ikke ble overholdt på reisa. Tiltak for å hindre virusspredning er likevel innført etter ankomst: Før de kan sette foten på et jorde, må sesongarbeiderne gjennom en 14 dager lang karantene.

Bransjen er vel å merke notorisk kjent for sosial dumping og bruk av papirløse migrantarbeidere. Hvem skal garantere for rettighetene deres? Hvem betaler for karantenen og sørger for smittesikre bo- og arbeidsforhold?

– Inntil videre har det vært vanskelig å få svar, sier Effats generalsekretær Kristjan Bragason på telefon til Klassekampen.

Sesongarbeidere:

• Europas bondegårder blir stadig større og befolkningen stadig eldre. Antallet migranter spås å vokse i årene framover, ettersom de ofte er billigere å ansette enn lokal arbeidskraft.

• Landbruksstøtta er EU-budsjettets største post og står for 38 prosent.

• Under pandemien er det flere sesongarbeidere som sitter koronafaste i sine hjemland.

• Dette har ført til et stort behov etter arbeidskraft, og flere regjeringer har lempet på innreisereglene etter press fra landbruksorganisasjoner.

«Dyp bekymring»

Effat representerer 22 millioner arbeidere i 35 europeiske land. Organisasjonen har skrevet et åpent brev til EU-kommisjonen. Der uttrykker Bragason «dyp bekymring» for situasjonen.

«I noen regioner bor tusenvis av migrantarbeidere segregerte […] og i overfylte slumområder uten vann, strøm og toalett», skriver Bragason og fortsetter:

«Vi ber dere handle omgående […] for å eliminere denne risikoen.»

Effat har innledet et samarbeid med de sosialdemokratiske og grønne partigruppene i Europaparlamentet. Sammen med fagforeninger i flere land vil de undersøke saken, forteller Bragason.

Krever redelighet

Torsdag ba Effat EU ta et oppgjør med unionens felles landbrukspolitikk. Dette gjorde organisasjonen i en felles uttalelse med 27 andre, deriblant Oxfam og European Public Health Alliance. De mener arbeidsrettigheter i landbruket har blitt ignorert.

– Framover bør landbruksstøtte bare gis til de som betaler en ordentlig lønn og tilbyr alminnelige arbeidsrettigheter, sier Bragason.

En studie publisert i Europaparlamentet i oktober argumenterte også for en slik ordning, ettersom migrant­arbeidere utgjør en stadig ­viktigere del av landbruksdrifta i deler av Europa. I studien påpekes det at fordi migrantenes visum ofte er bundet til en arbeidskontrakt, er arbeiderne sårbare overfor arbeidsgiverne.

– Nå stiger etterspørselen etter arbeidskraft, noe som i andre sektorer vil bety økt lønn. Men i landbruket virker det som om det ikke skjer. I stedet vil mange bønder nå se etter arbeidere utenfor EU som kan jobbe til en enda lavere lønn, sier Bragason.

Matsikkerhet i fare

Det kan bli vanskelig. Selv om EU åpner grensene for sesongarbeidere, har andre land innført utreiseforbud.

– Mange EU-land er ikke bare avhengige av arbeidskraft fra innad i unionen. Til Spania kommer for eksempel mange fra Marokko, som har stengt sine grenser, sier Kate Hooper til Klassekampen.

Hun er analytiker ved tenketanken Migration Policy Institute i Washington DC.

Hooper sier at franske landbruksorganisasjoner nylig advarte om en akutt mangel på 200.000 sesongarbeidere, inkludert 80.000 til å høste blant annet asparges og jordbær.

Jordbær og asparges må i perioder høstes daglig og der arbeiderne jobber tett på hverandre. Det er som kjent ikke anbefalt under en pandemi.

Hooper mener innhøstingen av flere typer frukt og grønnsaker står i fare for ikke å bli gjennomført i begge verdensdeler.

– Selv om det ennå er for tidlig å si, kan dette gå utover matsikkerheten. Det er i hvert fall en klar årsak til at flere land nå virkelig kjemper for å tiltrekke seg flere sesongarbeidere, sier hun.

– Tap av livslinje

Både Hooper og Bragason påpeker at ikke bare landbruket er viktig for sesongarbeidere. Også sektorer som byggebransjen, reiseliv og industrien, alle hardt rammet av korona-pandemien, er viktige.

Tapt inntekt for migranter vil også bety en alvorlig nedgang i pengeoverføringer tilbake til lav- og mellominntektsland. Det opplyser Dilip Ratha, sjeføkonom i Verdensbankens avdeling for migrantoverføringer, i en e-post til Klassekampen.

Hans avdeling regnet ut at migranter sendte til sammen over 5000 milliarder kroner hjem til sine familier i 2018. Det meste gikk til land som India, Kina, Mexico og Egypt.

«Det er et tap av en avgjørende finansiell livslinje for mange fattige familier», skriver Ratha, som for tida forsøker å analysere omfanget skapt av covid-19-utbruddet.

Han opplyser at Verdensbanken vil lansere en hjelpepakke på 1600 milliarder kroner for å avhjelpe de hardest rammede landene.

palv@klassekampen.no