Mandag 20. april 2020 Kultur og medier

• Tyskland har laget sin egen skytjeneste for offentlig data • Andre land har innført restriksjoner på bruk av data

Skeptisk til statlig sky

SAMARBEID: Norge bør heller jobbe for å kople helsedata fra flere land i en felles database enn å hegne om sine egne, mener Abelia-direktør Øystein Eriksen Søreide.

Næringslivstopp Øystein Eriksen Søreide tror ikke på en statlig dataøkonomi. Det kan blant annet hindre forskning på helse, mener han.

TEKNOLOGI

Vi er mange som kan kjenne på en uro over hvor mye selskaper som Google vet om oss. Lørdag sa Helene Bank, fungerende daglig leder i For velferdsstaten, til Klassekampen at vi trenger en diskusjon om selvråderett over digitale infrastrukturer og innsamling av data. Men er det en god løsning at staten tar kontroll?

Nei, mener Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia, foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Foreningen har 2400 medlemmer innen blant annet IKT og telekom. Søreide er svært skeptisk til ønsket om «digital selvråderett».

– I denne debatten glemmer man at den digitale motorveien er toveiskjørt, og at det ikke bare finnes én type data, sier han.

Digital sjølberging:

• I en artikkelserie spør Klassekampen om staten bør ta større kontroll over digital infrastruktur, som datalagring og tekniske systemer.

• Lørdag: Helene Bank, fungerende daglig leder i For velferdsstaten, sa at all offentlig data må lagres i Norge.

• I dag: Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia, er kritisk til å gjøre dataøkonomien statlig.

• Neste: Ole Jacob Sunde, styreleder i mediekonsernet Schibsted.

Jordskjelv og fisk

Norske bedrifter har stor nytte av internasjonale data, påpeker Søreide.

Blant annet gjør tilgang på seismiske data at Norsar på Kjeller kan drive varsling av jordskjelv og overvåking av atombombesprenging. Fiskeriselskaper som Mowi og Eide fjordbruk kan hindre lakselus og andre sykdommer hos fisk gjennom teknologi som er basert på utenlandske data. Utveksling av finansdata på tvers av landegrenser er viktig for bankene, for å kunne oppdage eller forhindre hvitvasking.

– For å forstå de store utfordringene vi står overfor, har vi stor glede av internasjonal data. Med nasjonale restriksjoner risikerer vi at norske utviklere og techselskaper ikke får tilgang til data fra andre land, sier Søreide.

Helene Bank tok lørdag til orde for å bygge opp statlige digitale tjenester. Hun mener at all offentlig data, deriblant helsedata, bør lagres i Norge i en offentlig lagringsløsning. Søreide er helt uenig.

– Norge er et lite land med relativt små datasett på helseområdet. Vi ønsker å legge til rette for å kople helsedata fra flere land i en felles database. Det vil kunne gi enorme muligheter for Norge til å delta i internasjonal kreftforskning, for eksempel. Kraften i større datasett kan være veldig stor hvis gjør dette riktig, sier han.

– Gjensidig nytte

Søreide understreker at det finnes etiske og personvernmessige utfordringer ved fri flyt av data. Han mener imidlertid at disse må håndteres gjennom internasjonal regulering.

– Løsningen er ikke å statliggjøre dataområdet. Men vi er for reguleringer, og det finnes områder som krever betydelig etisk refleksjon og tilnærming, som biotech og kunstig intelligens. Kanskje trenger vi et eget dataetisk råd eller lignende, sier direktøren.

Søreide påpeker at det pågår et arbeid i EU for å gjøre offentlig data tilgjengelig. Forordningen for «fri flyt av andre opplysninger enn personopplysninger i EU» ble sendt på høring i fjor. Formålet er å fjerne nasjonale hindringer for fri flyt av disse opplysningene. I dag er det mange land som begrenser muligheten til å lagre og behandle data utenfor landets grenser.

– Ulempen er større enn fordelen ved å hegne om norsk data og å si at den kun skal brukes i Norge. Det er en gjensidig nytte her. Samtidig er det viktig at Norge bidrar der vi kan for å sikre en internasjonal lovregulering, sier Abelia-sjefen.

– Det har vist seg vanskelig å få til internasjonale reguleringer, blant annet i spørsmålet om et felles skatteregime for de digitale gigantene?

– Norge har sagt at vi ikke har begrenset med tålmodighet i det spørsmålet. Men jeg oppfatter at flere land ser behov for at det kommer på plass, sier Søreide.

Internasjonal plan

Daværende finansminister Siv Jensen (Frp) sa til Klassekampen i januar at dersom det ikke kommer en internasjonal skatteløsning i 2020, vil Norge innføre en egen digitalskatt. Andre land har allerede innført nasjonale «Google-skatter» i påvente av en internasjonal avtale.

– Hvilke reguleringer mener du er nødvendige?

– Det handler for eksempel om en felles internasjonal tilnærming til hvilke data som skal tilgjengeliggjøres, for eksempel innen samferdsel, vær og klima og helse. Dette er sentrale områder som det er viktig at reguleres, uten at jeg har detaljer på hvordan. Det trengs også retningslinjer for hvordan man håndterer persondata, sier han.

Søreide sier at han ser utfordringen ved at et lite knippe selskaper har enorm makt over opplysninger om oss. I spissen står «de fire store»: Google, Apple, Facebook og Amazon.

– Det er markedsmessig og konkurransemessig krevende når enkeltaktører blir så store at de misbruker sin markedsmakt. Men hovedtilnærmingen vår er å bidra til internasjonale spilleregler. Hvis norske teknologiaktører skal ha sjans til å vokse internasjonalt og bli store, er de også tjent med å få tilgang til internasjonale data.

Han forteller at Abelia har gjort analyser som viser at det er store muligheter i den norske dataøkonomien.

– I dag utgjør den 150 milliarder kroner, men hvis vi er offensive har den mulighet for å doble seg de neste ti årene, sier han.

Vil spre dataen

Den amerikanske tenketanken ITIF har laget en oversikt over land som har innført begrensninger på lagring og bruk av nasjonale data. Den viser at Kina har blant de strengeste lovene på området. Australia krever at innbyggernes personlige helseopplysninger bare kan lagres lokalt, mens New Zealand har samme krav for forretningsprotokoller.

Helene Bank mener at Norge må se til Tyskland, som har bygget opp sin egen nasjonale skytjeneste for lagring av offentlig data.

– Hovedforutsetningen for lagring av data er at man ivaretar god informasjonssikkerhet. Jeg tror ikke geografiske begrensninger er nøkkelen. Det å spre informasjonen på ulike datasentre i ulike land kan være med på å ta ned risikoen, i motsetning til at alt er lagret på ett sted, sier Søreide.

– Det å gå inn for å lagre data nasjonalt, betyr vel ikke at det blir umulig å få tilgang til data fra andre land? Man kan lage nasjonale retningslinjer for hvordan dataen kan brukes og av hvem?

– Det å dele data er uansett ikke noe man bare gjør uten videre, det må være bygget på avtaler. Det viktige er sikkerheten på de ulike datasentrene, uavhengig av hvor serverne står.

mariv@klassekampen.no