Onsdag 22. april 2020 Kultur og medier

Det er altfor liten vilje til å samarbeide om felles løsninger i norsk næringsliv, mener Schibsted-styreleder:

Krever Facebook-fri skole

SIER STOPP: Ole Jacob Sunde mener vi ikke bør akseptere at plattformer som Google og Facebook samler data om barna våre og hva de lærer på skolen. Her er Sunde på NHOs årskonferanse i 2017. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Medietopp Ole Jacob Sunde er kritisk til at data fra norske skolebarn overføres til amerikanske giganter. Han mener Norge må bygge opp egne digitale tjenester.

TEKNOLOGI

– Vi lar oss frivillig lede inn i en verden som ikke kan ivareta de frihetene vi har tatt for gitt, sier Ole Jacob Sunde, styreleder i Schibsted.

Fra toppen av Norges største mediekonsern har han i flere år ropt varsko om at vi lar oss overkjøre av Google og Facebook.

I Klassekampen lørdag tok Helene Bank i organisasjonen For velferdsstaten til orde for «digital selvråderett». Hun mener at staten bør ta større kontroll over dataøkonomien, hvor store IT-selskaper i dag driver massiv innsamling av data.

Sunde tenker også i de baner. Han mener vi må stille spørsmål om hva vi vil at nasjonalstaten skal ivareta for oss.

– I den fysiske verden ivaretar nasjonalstaten en rekke friheter som fysisk sikkerhet, ytringsfrihet og eiendomsrett. Det som skjer når vi går fra den fysiske til den virtuelle verden, er at disse frihetene trues. De globale selskapene overtar helt eller delvis råderetten og legger premissene for våre liv, vår sikkerhet og vår kultur, sier han.

Digital sjølberging:

• I en artikkelserie spør Klassekampen om staten bør ta større kontroll over digital infrastruktur, som datalagring og tekniske systemer.

• Lørdag: Helene Bank, fungerende daglig leder i For velferdsstaten, mener at all offentlig data må lagres i Norge.

• Mandag: Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia, er kritisk til å gjøre dataøkonomien statlig.

• I dag: Ole Jacob Sunde, styreleder i mediekonsernet Schibsted, tar til orde for å bygge opp nasjonal digital infrastruktur.

Vet mer enn nasjonalstaten

Ta sikkerheten først: Vi er vant til å ha et politi som passer på oss i den fysiske verden. Trusselbildet er et helt annet i den virtuelle. Der skjer kriminalitet i nye og uvante former gjennom infrastruktur kontrollert av globale selskaper, påpeker Ole Jacob Sunde.

Vi har ikke heller ikke eiendomsrett over opplysninger om hvem vi er og hvordan vi oppfører oss.

– Globale selskaper vet i detalj hvem vi er – mye mer enn nasjonalstaten. Ytringsfriheten blir også behandlet på en annen måte av disse selskapene enn en ansvarlig redaktør, sier Sunde.

Så er spørsmålet: Hvordan kan nasjonalstaten ivareta borgernes ve og vel i den digitale økonomien? Utgangspunktet er ikke det beste. De digitale infrastrukturene er så infiltrert i det norske samfunnet at vi tar dem for gitt. Vi holder kontakt med folk på Facebook, søker informasjon på Google og ser filmer på Netflix.

– Samler data om våre barn

Sunde ser for seg at vi må velge oss ut noen sektorer vi anser som spesielt viktige, for eksempel skole. På disse områdene kan vi bygge opp egne digitale infrastrukturer. Under koronakrisa ser vi at norske lærere bruker amerikanske tjenester som Facebook, Zoom og Microsoft Teams i undervisningen.

– Nå ser vi svakheten ved måten vi driver virtuell skole. Vi hadde ikke greid det uten en digital infrastruktur hvor vi er i ferd med å miste nasjonal selvråderett, sier Sunde.

– Google og Facebook har vært aktive i å tilby gode, og nesten gratis, systemer til skolene – også før covid-19. Realiteten er at det ikke er gratis, vi får det i bytte mot barnas, foreldrenes og lærernes data. Det er selvfølgelig ganske bekymringsfullt at amerikanske plattformer samler all data om våre barn og hva de lærer.

Sunde påpeker at det nå skapes et vell av digitalt læringsmateriell som ville vært nyttig å ha selvråderett over i en nasjonal sammenheng.

Tre forutsetninger

For å kunne bygge opp nasjonale infrastrukturer er vi avhengige av tre ting, mener Sunde:

Borgerne må være villige til å endre vaner.

Selskaper må evne å samarbeide om nye løsninger.

Myndighetene må støtte slike prosjekter gjennom lovgivning og finansiering.

– Jeg tror absolutt det er mulig å opparbeide selv­råderett innenfor noen sektorer av samfunnet som er spesielt sårbare eller viktige. Man kan også vurdere hvilket nivå det skal være på, om det er nasjonalt eller nordisk. Men jeg tror vi er nødt til å definere en sektor, og så begynne, sier han.

Her er det en jobb å gjøre før forholdene ligger til rette. Sunde kan bare se til sin egen sektor – mediebransjen.

I flere år har Schibsted-styrelederen tatt til orde for å samarbeide om felles innloggings- og annonsesystemer. Det har ikke munnet ut i noe.

Samtidig har Google og Facebook tatt stadig større jafs av det norske annonse­markedet.

– Mediene har ikke hatt evne til å samarbeide om en felles infrastruktur for å beskytte oss selv. I stedet slåss man så fillene fyker om disse systemene. Det er den interne, nasjonale konkurransen som er viktig, selv om vi blir fullstendig overkjørt av amerikanske selskaper, sier Sunde.

Facebooks akilleshæl

Også hos myndighetene trengs det en endring i tankesett, mener han.

– Tenk på hvilket massivt løft det var å bygge Bergensbanen og vannkrafta i Norge. På samme måte må investeringene vris mot tunge, digitale infrastrukturløft. Selv om smarte hoder og selskaper går sammen, vil de ikke ha finansieringsevne til det, sier ­Sunde.

– Hvem tror du er mest på glid: borgerne, næringslivet eller myndighetene?

– Vi er avhengig av samspillet. Slikt starter som regel med at noen brenner tilstrekkelig for dette til å begynne å jobbe med det, sier han.

Sunde har mest tro på generasjonen som nå er på vei inn i næringsliv og offentlige stillinger.

– Med all respekt: Det spørs om vi som er over 50 år, greier å framskrive teknologien og se på hvilke alternativer som finnes, og hvilken framtid det vil gi oss.

– Hvordan får man med seg folk flest på tankegangen din?

– En akilleshæl for de store globale systemene er at deres evne til å beskytte borgerne ved mange korsveier har vist seg ikke å være tilstrekkelig. Der har nasjonalstaten en mye bedre historie, sier han.

– Facebook har en annen egeninteresse når det gjelder beskyttelse av den enkelte bruker. Jo mer data de greier å samle inn, desto mer lønnsomme blir de.

Sunde tror det er langs det sporet man må argumentere.

– Vi må begynne et sted. Jeg er framtidsoptimist og tror alltid at ting er mulig.

mariv@klassekampen.no