Torsdag 23. april 2020 Kultur og medier

Mange nynazister er mer opptatt av idédebatt enn det jevne medlem av et stortingsparti, hevder forfatter:

Går dypt inn i ideologien

LESELYSTNE: Medlemmene av Den nordiske motstandsbevegelsen marsjerer ikke bare i gatene, som her i Ludvika i Sverige i 2018. Mange av dem er også med på lesesirkler og tar ideologi på fullt alvor, mener forfatter Harald S. Klungtveit. FOTO: ULF PALM, TT/NTB SCANPIX

Dagens nynazister er langt mer opptatt av ideologi enn deres meningsfeller var på 1990-tallet, mener redaktør og for­fatter Harald S. Klungtveit.

bøker

– Det har vært overraskende å se hvor dypt noen av de norske og svenske høyreekstreme har gått inn i den nazistiske ideologien, sier forfatter Harald S. Klungtveit.

I løpet av de siste årene har høyreekstremismen bokstavelig talt vært på frammarsj her i Norge. For eksempel har organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen demonstrert i flere norske byer, blant annet toget de gjennom Kristiansand sentrum i 2017.

Da den da 22 år gamle Phillip Manshaus i fjor gikk til angrep på al-Noor-moskeen i Bærum etter å ha drept sin egen stesøster, var hensikten å starte en rasekrig.

Og i sin nyeste trusselvurdering mener Politiets sikkerhetstjeneste at det er like sannsynlig at et terrorangrep i Norge vil utføres av høyreekstreme som av ekstreme islamister.

Den nordiske motstandsbevegelsen:

• Den største og mest synlige høyreekstremistiske gruppa i Norge. Styres i stor grad fra Sverige.

• Det høyreekstreme landskapet har endret karakter siden 1990-tallet. For eksempel er det ikke lenger hovedsakelig ungdommer som er høyreekstreme.

• Forfatter Harald S. Klungtveit er aktuell med boka «Nynazister blant oss» på Kagge forlag.

– Tar lesesirkler på alvor

Denne uka lanserer Harald S. Klungtveit boka «Nynazister blant oss». Her gransker han organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen, sentrale enkeltpersoner i det høyreekstreme miljøet i Norden og deres internasjonale nettverk.

Klungtveit mener det har vært en naivitet i mediedekningen av de høyreekstreme kretsene. Derfor bruker han mye tid på å skildre det ideologiske rammeverket som både enkeltpersoner og organisasjonene i det nynazistiske miljøet lener seg på.

«En stor andel av dagens nazister er mer fordypet i ideo­logiske diskusjoner enn det jevne medlem i et norsk stortingsparti», skriver han i boka.

Overfor Klassekampen utdyper han poenget.

– Det er definitivt mange i det høyreekstreme miljøet som tar lesesirkler på fullt alvor, og som er nedsyltet i de moderniserte konspirasjonsteoriene om jøder – som for øvrig danner ei ramme rundt hele den nazistiske ideologien.

Mange av dem som omfavner dette tanke­godset, er også ganske unge, forteller Klungtveit, som til daglig er redaktør for Filter Nyheter.

– Noen av dem er genuint overbevist om at vold i en eller annen form må til for å endre samfunnet slik de ønsker. Og vi må være forsiktige med å tenke at det bare er mistilpasset ungdom uten politisk interesse som blir tiltrukket av disse miljøene.

Tynne skillelinjer

Han påpeker også at det ikke er skarpe skiller mellom de flaggbærende nazistene som marsjerer i gatene, og enkeltpersonene som har utført eller planlagt terrorattentater.

– Jo mer jeg har arbeidet med disse miljøene, desto klarere blir det hvor nærme de står hverandre, sier Klungtveit.

Klungtveit forteller at flere av de høyreekstreme organisasjonene opererer med en omfattende kanon over nazistisk litteratur – og at det gjøres et poeng av å være pålest.

– Ofte er Adolf Hitlers «Min kamp» grunnstammen i de obligatoriske litteraturlistene, men det forventes også at man leser nyere ting. Det er snakk om en ganske detaljert indoktrinering.

Blant skriftene som går igjen både hos norske nynazister og deres voldelige meningsfeller i utlandet, finner vi «Turner-dagbøkene» fra 1978.

Det er en roman skrevet av den amerikanske nynazisten William Luther Pierce, og handler om en framtidig voldelig revolusjon i USA hvor blant annet jødene utryddes.

– Dette er rein terror­romantikk for høyreekstremister, innpakket i romanform, sier Klungtveit.

En annen hyppig referanse de siste årene er «Siege» av amerikanske James Mason – en samling nyhetsbrev som ble skrevet for 40 år siden, hvor det oppfordres til å begå voldelige angrep for å destabilisere samfunnet.

– Dette tankegodset ble popularisert på nytt av tenåringer i USA, men spredde seg lynraskt til vår del av verden.

«Den rette sti»

Klungtveit mener de som studerer den nazistiske ideologien inngående, er mer farlige enn bøllene som slenger med leppa på nettet.

– Mange av disse mener jo at de har funnet «den rette sti», og blir veldig opptatt av å få andre til å lese de samme tekstene, sier Klungtveit, som også er nøye med å nyansere dette bildet.

– Samtidig er det viktig å ikke glorifisere nynazistene når det kommer til deres ideologiske innretning, for det er også svært mange som ikke leser bøker i det hele tatt.

Mange vil heller ikke være i stand til å gi konsistente og fullverdige analyser av samfunnet, mener han.

– Det er også en del posører som kun lefler med det nazistiske tankegodset for å få innpass og status.

Trygg havn på nettet

Likevel er Klungtveit tydelig på at ideologisk tankegods har fått økt betydning for dagens høyreekstreme sammenliknet med hva som for eksempel var tilfellet i de nazistiske miljøene på 1990-tallet.

– Hva er grunnen til det?

– Det handler nok om at nettet har gjort det enkelt å få tilgang til bøker og annet materiale. På 1990-tallet var det å få tak i nazistisk propaganda en ganske omfattende prosess. Nå er dette bare noen tastetrykk unna.

Etter hvert som de er blitt stengt ute fra tradisjonelle kanaler, har både norske og utenlandske høyreekstremister funnet en trygg havn på den russiske plattformen VKontakte, også kalt «Putins Facebook». Her har blant annet den Den nordiske motstandsbevegelsen hatt egen side på russisk.

– Dette er et forum hvor norske og svenske nynazister kan holde seg oppdatert på hva som skjer blant sine meningsfeller internasjonalt.

Selv om medlemslistene i Den norske motstandsbevegelsen er hemmelige, har Klungtveit kartlagt de norske medlemmene. Han har kommet fram til at det dreier seg om nærmere hundre personer som har vært innom organisasjonen, hvor tyngdepunktet utgjøres av menn i 20-åra.

– Det betyr vel at miljøet er ganske lite. Noen vil kanskje mene at du overdriver hvor potent dette miljøet er?

– De kommer aldri til å få gjennomført statskuppet sitt eller vinne valg i Norge. Samtidig har mediene en tendens til å underdrive betydningen av disse miljøene.

De er ikke bare hjelpeløse unggutter som setter klistremerker med nazistiske slagord på lyktestolper.

– Noen av dem er på vei inn i et spor som er svært uforutsigbart, og som det ikke finnes noen fasit på hvordan de skal komme ut av.

dageivindl@klassekampen.no