Torsdag 23. april 2020 Innenriks

Eierne i Norske Skog permitterer ansatte og tar ut stort utbytte under koronakrisa:

Millioner til eierne tross krise

JOBBER FORTSATT: Rita Lettenstrøm jobber på laboratoriet til Norske Skog Saugbrugs i Halden. Hun er en del av en stab på fem personer som tar papirprøver, utslippsprøver og forsker på nye produkter. Laboratoriearbeideren er en av de ansatte som ikke er permittert på fulltid og jobber tre dager i uka.

UTBYTTE: Forrige uke permitterte Norske Skog 198 ansatte i Norge. Neste dag varslet konsernet utbytte. På fredag kommer 268 millioner inn på investorenes kontoer.

Økonomi

Mandag 13. april kom beskjeden: 173 ansatte ved Norske Skogs papirfabrikk i Halden ble helt eller delvis permittert. På hovedkontoret i Oslo var allerede 25 ansatte i delvis permisjon. Omtrent 160 ansatte på New Zealand må også legge ned arbeidet.

Dagen etter kom det nok en melding fra selskapet: Eierne i Norske Skog tar ut et utbytte på 268 millioner kroner. Det tilsvarer en direkteavkastning på 10,7 prosent av aksjeverdien.

Fagforeningen i Norske Skog har protestert mot at styret tar ut utbytte samtidig som selskapet må permittere ansatte. Et forslag fra tillitsvalgte om å utsette utbyttet til krisa er over ble ikke hørt.

Utbytte i norske skog:

• Mandag forrige uke permitterte Norske Skog-konsernet 198 ansatte i Norge.

• Tirsdag morgen varslet konsernstyret et utbytte på 268 millioner kroner. Det tilsvarer en avkastning på over 10 prosent. Ytterligere 247 millioner kan bli utbetalt innen neste sommer.

• Fellesforbundet er kritiske til at selskapet tar ut et stort utbytte samtidig som ansatte permitteres. Konserntillitsvalgt i Norske Skog etterlyser i stedet tiltak for å utvikle næringen i krisetider.

• Konserndirektøren Norske Skog forsvarer utbytte­politikken.

Kritisk fagforening

Paul Kristiansen, Fellesforbundets konserntillitsvalgt i Norske Skog, sier permitteringene koster Nav 34 millioner kroner. Kristiansen er de ansattes representant i ­konsernstyret og var imot ut­byttet.

– Fagforeningens standpunkt i saken er at vi er motstander av utbytte. De 268 millionene kunne vært brukt på å forsterke industrien vi jobber i, sier han.

– Jeg skjønner at folk som investerer, skal ha utbytte, men alt over 3 prosent er mer enn nok. 10 prosent er helt vanvittig, mener Kristiansen.

Ble nedstemt

Utbyttet skal betales ut fredag denne uka. Opprinnelig hadde konsernstyret planlagt å betale ut et utbytte på 6 kroner per aksje, eller omtrent 600 millioner kroner. Det ble redusert til 3,25 kroner per aksje etter at koronakrisa traff økonomien. Konsernstyret har fullmakt til å utbetale resten av utbyttet fram til neste generalforsamling, ett år fram i tid.

Fellesforbundet fremmet et alternativt forslag til konsernstyret, der hele det planlagte utbyttet ble utsatt. Forslaget ble nedstemt i styret.

Den største eieren i Norske Skog er det britiske hedgefondet Oceanwood. Fondet kjøpte Norske Skog i 2018 og tok selskapet på børs ett år seinere. Oceanwood er fortsatt Norske Skogs største eier med sine 63,3 prosent, og mottar 169,5 millioner utbytte.

– Avhengig av markedene

Norske Skogs konsernsjef Sven Ombudstvedt har besvart Klassekampens spørsmål skriftlig. Han er ikke villig til å se utbyttet til aksjonærene og permitteringene i sammenheng, og peker på at Norske Skog ble markedsført ­som et utbytteselskap da ­konsernet ble børsnotert i fjor høst.

«Utbyttet som utbetales den 24. april, er nesten halvert i forhold til det opprinnelige forslaget», skriver Ombudstvedt med henvisning til den andelen av utbyttet som er utsatt til seinere.

Konsernsjefen framhever det dramatiske etterspørselsfallet i kjølvannet av koronakrisa som årsaken til permitteringene. Han legger til at fabrikken i Halden bare er et av flere datterselskap i konsernet Norske Skog.

«Som alle andre næringsdrivende er Norske Skog ASA avhengig av tilgang på kapitalmarkedene til å finansiere drift og investeringer. Utbytte vedtatt av generalforsamlingen i april i år er basert på konsernets resultater i 2019».

«Et attraktivt utbytte kombinert med gode planer for framtidig omstilling og investeringer, er den beste måten å opprettholde og styrke aktiviteten på våre fabrikker», legger han til.

– Dårlig signal

Ole André Myhrvold sitter i Miljø- og energikomiteen på Stortinget for Senterpartiet. Han er redd for at Norske Skogs to fabrikker i Norge skal forsvinne.

Til tross for Norske Skogs utbytte mener Myhrvold at en krisepakke til skogsindustrien er et riktig grep. På mandag gikk Senterpartiet ut i Nationen med et krav om tiltakspakke til skogsindustrien.

– Kan du forsvare å gi krisehjelp til et konsern som gir utbytte dagen etter at de permitterer 200 ansatte?

– Vi vil be Norske Skog om å begrense seg og vise moderasjon. Det er en dårlig signaleffekt at man tar ut store utbytter samtidig som man må permittere. Men vi stiller ikke et spesifikt krav, det er opp til bedriftene å avgjøre, sier Myhrvold.

Han understreker at en eventuell krisepakke vil gjelde hele næringen, ikke bare Norske Skog-konsernet.

Myhr­vold trekker også fram opplæringsmidler til bedriftene som et annet viktig tiltak som både Norske Skog og resten av næringen har etterlyst.

Vil ha opplæring

Papirfabrikken i Halden leverer glanset papir til magasiner og kataloger, et marked som har krympet kraftig inn som følge av krisa. Fabrikken leverer til eksport, og de største kundene er i europeiske land som Tyskland, Frankrike, Italia og England. Der har trykkeriene nå stoppet opp.

Tillitsvalgte Paul Kristiansen mener de ansatte burde fått opplæring og kursing, i stedet for å sitte hjemme.

– Jeg mener helt klart at istedenfor å bruke dagpenger som passiv nødhjelp må du bruke midler på en offensiv og miljørettet industriutvikling. Folk blir ikke flinkere av å sitte hjemme, sier han.

Fagforeningslederen ønsker seg at Nav skal støtte opplæringsprogrammene i bedriftene, slik at de ansatte kan bruke tida på å heve kompetansen, nå når fabrikken står stille. Det er støtte som Norske Skog i dag ikke får fra staten.

– Det er ikke en samfunnsmessig utgift. Det er utrolig at politikerne ikke skjønner det. For meg virker det som industritankene er fjerne for dem, sier han.

pettert@klassekampen.no