Fredag 24. april 2020 Utenriks

Koronakrisa legger mørke skygger over muslimenes feiring av fastemåneden ramadan:

Tviholder på fastegleden

VIL SAMLES: Egyptiske tradisjoner med å feire ramadan, som barmhjertighetsbord, utekonserter og familiesamlinger, er satt på hold på grunn av koronakrisa. – Men jeg samler bare barn og barnebarn. De ligger over på grunn av portforbudet, sier Om Omar (til venstre).

DYSTERT: – Vi går en trist ramadan i møte, med stengte moskeer, portforbud og liten omgang med slekt og venner, sier Om Omar.

EGYPT

Muslimenes fastemåned ramadan begynner i dag. Hver dag fra soloppgang til solnedgang avstår troende muslimer fra mat og drikke – ja, og sex, da – fram til solnedgang hver dag. Ramadan er en tid for åndelig tilbedelse. Folk leser sine hellige skrifter og ber mer enn de ellers gjør.

Den siste av dagens fem obligatoriske bønner bes sammen med en forlenget bønn, taraweeh, i moskeene. Taraweeh-bønnen finner sted bare i ramadan.

Forrige måned ble alle moskeene i landet stengt på grunn av koronakrisa og vil forbli det fram til det ikke er flere nye smittetilfeller.

– Det er kjempetrist. Taraweeh er en helt sentral del av min ramadan, sier Om Umar som jobber på markedet Klassekampens utsendte befinner seg på.

– Jeg får vondt i hjertet av at moskeene er stengt. Hver gang de roper «be hjemme» under bønnekallet, får jeg tårer i øynene, sier Umar mens hun forhandler prisen på fanous ramadan, ramadanlykta, med en kunde. Lykta brukes til pynt under ramadan.

Bønneropet kommer fortsatt fra mineratene fem ganger om dagen, men istedenfor «kom for å be», roper bønnekolleren nå «be hjemme». Endringen er i tråd Mohamed, muslimenes profet, sin lære for krisetider.

Selv de som foretrekker å be hjemme, er lei seg for at moskeene er stengt.

Ramadan:

• Ramadan er muslimenes faste­måned, og den måneden koranen skal ha blitt åpenbart muslimenes profet.

• Muslimer avstår da fra mat og drikke hver dag fra soloppgang til solnedgang. Røyking er heller ikke lov i fasten.

• I Egypt er feiringen av ramadan en blanding av fest og faste, men i år har koronatiltak satt stopper for den tradisjonelle feiringen.

– Jeg har alltid likt å be taraweeh hjemme, men jeg liker atmosfæren med at mineratene kaller til bønn og at moskeene fylles opp hver kveld. Ramadan blir mangelfull i år, på mange måter, sier Afaf al-Said, som er ute for å handle lykter til barna sine.

Verdslige gleder

Ramadan kan for ikke-muslimer fortone seg som en lang måned med selvpine, men for de fleste muslimer er ramadan en måned med julaften hver dag, med felles måltider etter solnedgang, iftar, med storfamilie og venner. Etter at Gud har fått sitt, må nemlig dette verdslige livet også få noe: Etter at bønnene er over, starter en sosialiseringseksplosjon som ikke kan måle seg med noen annen tid på året.

Gratis konserter, vennetreff, allsang, musikk og kafébesøk ut til de sene morgentimene er en like stor del av ramadan som av fasten.

Mange er ute til de får seg en siste matbit før sola går opp, drar hjem og sover et par timer før de drar på jobb. Ramadan, spesielt i Egypt, er en unik blanding av verdslige og åndelige aktiviteter.

Store endringer

Så slo koronapandemien inn i februar. Den etterlot folk med en desperasjon over at ramadanstemningen frarøves dem. Mange forsøker å finne kompromisser:

– De store samlingene av storfamilien, naboer og venner uteblir, men mine barn og barnebarn kommer til iftar hos meg første dagen. De ligger over, siden det er delvis portforbud, sier Umar i butikken sin.

De fleste Klassekampen har snakket med, vil gjøre det samme: begrense iftaren til kjernefamilien i tre generasjoner – selv om myndighetene fraråder all samling.

Rett over gata for basaren ligger den 1100 år gamle al-Azhar moskeen. Al-Azhar er sunnimuslimenes teologiske høyborg. Moskeen har vært åpen gjennom svartedauden, spanskesyken og flere kolerapandemier. Spanskesyken tok livet av rundt 140.000 egyptere da den raste i 1918–1919.

Så seint som i 1947 ble Egypt rammet av en kolera­epidemi som tok livet av nesten 5000 mennesker. Hele tida har kirker og moskeer holdt åpent. Men koronaviruset har stengt dørene.

– Må være tålmodige

92-åringen Haja Faiza sitter i et portvaktrom i en av bygningene i Nasr City. Hun var åtte år da koleraen raste som verst i 1947, og husker det fortsatt.

– Myndighetene tok mange barn fra foreldrene og isolerte dem for å beskytte dem mot smitte. Mora mi skjulte meg i høystakken da de kom for å hente meg, forteller hun.

– Vi overlevde koleraen og vil også overleve koronaviruset. Vi må bare være tålmodige, sier hun.

Ti prosent av Egypts befolkning er kristne, flesteparten av dem koptisk-ortodokse. Søndag feiret de påske. Prester holdt messe i tomme kirker med bare noen få prester til stede.

– Å holde messe i en tom kirke var kjempetrist. Vi har aldri trodd at noe slikt ville skje. Men dette er Guds vilje, og med Guds vilje og hjelp vil pandemien snart være over. Vi ber for dette hver dag, sier Fader Rowes, prest ved jomfru Marias Kirke i Nasr City.

Økonomisk ruin

Ramadan er høysesong for forretninger, kafeer og restauranter.

Gåturen gjennom gamle-Kairo går fra den relativt rolige hovedveien og inn i stadig trangere smug i Ghoreya og Bab Zuweila. Før vi visste ordet av det, var vi inne i trange smug med hav av mennesker. En panisk korona­frykt tok tak. Men vi måtte følge strømmen til vi kunne komme ut av de trange smugene og til en av hovedveiene.

– Klart vi er redde, men vi må jo ut og handle, sier folk rundt oss.

De fleste har lenge før koronakrisa hatt mulighet til å få varer levert på døra, men ikke fra disse markedene – der prisen er langt lavere enn andre steder. Og i en økonomisk krise vil folk gjerne spare de kronene de kan ved å handle her.

Koronakrisa har rammet mange hardt. Abo Mohamed er en av dem. Han selger mat til butikkene rundt i basarene, fra et kvadratmeter stort gatekjøkken.

Normalt ville han ha gledet seg til ramadan og salg av natte­måltidene, som mange foretrekker å ta ute.

Mange butikker og kafeer holder også oppe langt utover natta under ramadan.

Det delvise portforbudet og stengte kafeer har tatt inntekten fra Abo Mohamed og millioner av egyptere.

Ingen barmhjertighetsbord

Koronaviruset har også kansellert en annen helt sentral del av ramadan: barmhjertighetsbord.

Land og strand rundt i Egypt serverer privatpersoner gratis iftar hver dag gjennom hele måneden.

De minste av bordene serverer bare noen få fastende, de største har 3000 gjester daglig.

Tradisjonen med å gi fastende mat går tilbake til Mohamed, muslimenes profet, som lovet at Gud ville belønne alle som gir fastende mat.

Slike barmhjertighetsbord ville ha sikret Abou Mohamed og hans familie iftar hver dag. Men viruset har avlyst alle.

– Men folk deler fortsatt ut mye mat, og jeg får nok hjelp av godhjertede mennesker til å komme meg gjennom ramadan, sier han.

I et verksted for ramadanlykter sveiser Essam Mohamed sammen lykter.

– Jeg slutter snart å lage nye, for lageret er fullt, og salget har aldri vært dårligere. Det er trange kår, sier han og smiler optimistisk når en kunde kommer inn.

Men kunden legger fra seg en ødelagt og rusten lykt:

– Kan du sveise den sammen for meg? spør han.

amal.wahab@klassekampen.no

TETT: På tross av koronatiltak strømmer folk til de gamle smugene i Ghoriya i Kairo for å kjøpe blant annet dadler og hibiskus-te. Frykten for korona legger skygger over feiringen.
KRISE: Abo Mohamed (til venstre) mister all sin inntekt i ramadan på grunn av koronatiltakene.