Lørdag 25. april 2020 Utenriks

Harvard-professor Cornel West er nådeløs i sin kritikk av Demokratenes partielite:

– En ny­liberal ulykke

EN POLITISK LEDESTJERNE: I over 40 år har Cornel West vært en spyd­spiss på USAs venstreside – her på scenen under et valgkamparrangement for Bernie Sanders i Iowa i februar. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

TOPPSTYRT: – Radikalismen har gått tapt, også blant de svarte, sier filosof Cornel West. Han ­mener det er ­derfor Bernie Sanders ikke fikk ­støtta han trengte fra ­afroamerikanske velgere.

USA

– Over natta fikk du en nyliberal enhet. Hele den sokratiske energien ble kuttet.

Det sier filosof, professor og aktivistveteran Cornel West om dagene opp til Demokratenes skjebnesvangre nominasjonsrunder tidlig i mars.

Det var da presidentkandidaten Bernie Sanders’ oppskrift om å bygge en slagkraftig allianse mellom unge, lavtlønna og den øvrige arbeiderklassen så ut til å virke.

Men Sanders’ favorittstempel som Demokratenes kandidat ble utålelig for partieliten, som inntil videre hadde vært forsiktig med å gi støtte til enkeltkandidater. Det endret seg da James Clyburn, Demokratenes mektigste afroamerikanske kongressmedlem, offentlig omfavnet tidligere visepresident Joe Biden.

– Clyburn, den største mottakeren av penger fra legemiddelindustrien, står i veien for målet om et offentlig helsevesen for alle, sier West.

Han er nådeløs i sin kritikk av Demokrat-toppen.

– Clyburns støtte dro med seg Barack Obama, Demokratenes politiske pave, hvis glorie Biden bærer, fortsetter han.

– De andre på toppen fulgte etter og skubbet den progressive fløyen til side. Det var partiets svar på utfordringen fra min kjære bror Bernie Sanders, sier West, som har tjent som Sanders’ politiske toppsurrogat i over fem år.

Cornel West:

• Født i Oklahoma i 1953.

• Professor i filosofi ved Harvard University.

• Ble i 1980 den første afroamerikaner med en doktorgrad fra prestisjetunge Princeton University. Her ledet han seinere programmet for afroamerikanske studier.

• Fikk sin tv-debut i filmen «The Matrix Reloaded» i 2003. Har siden opptrådt i over 25 dokumentarer og filmer.

• Kjent for bøkene «Race Matters» (1993) og «Democracy Matters» (2004).

• Har gitt ut flere musikkalbum og samarbeidet med blant andre Prince.

Progressiv populisme

Den «nyliberale enheten» ble vekket til live Biden-kampanjen, som vant en knusende seier i Clyburns hjemstat Sør-Carolina og gjorde storeslem på såkalte Supertirsdag få dager seinere.

Det sikret til slutt Bidens nominasjon, mens Sanders’ manglende støtte fra afroamerikanere – om lag en fjerdedel av Demokratenes velgergruppe – ble åpenbar.

Flere valganalyser viser at for mange var etnisk identitet og partitilhørighet viktigere ingredienser i seiersoppskriften enn klassemotsetninger. Vel vitende om dette valgte Sanders, som aldri er blitt formelt medlem av Det demokratiske partiet, å tone ned budskapet om demokratisk sosialisme i valgkampen.

Ifølge West førte Sanders i stedet en «progressiv populismepolitikk» mer lik 1930-tallets Franklin D. Roosevelts liberale reformer, til tross for at Sanders’ identitet er mer lik datidas presidentkandidat Norman Thomas fra Democratic Socialists of America – partiet der West selv er æresmedlem.

Tapt radikalisme

I over 40 år har Cornel West vært en spydspiss på USAs venstreside og i sosiale bevegelser. Som aktivist, akademiker og leder av afroamerikanske studier på flere av USAs toppuniversiteter står han på skuldrene til borgerrettighetspioneren W.E.B. Du Bois og Martin Luther King Jr.

Norman Thomas’ ideer var viktige for at King gikk fra å samarbeide med det West kaller «kald-krigs-liberale» til å uttrykke mer radikale ideer i kampen mot fattigdom, imperialisme og rasisme.

– Da King sa at USAs regjering var verdens største leverandør av vold, ble også han skubbet ut i periferien sammen med andre borgerrettighetsforkjempere, sier Harvard-professoren.

Som selverklært «revolusjonær kristen» (det fulle sitatet er: «Jeg er en blues-infisert revolusjonær kristen forpliktet til fundamentalt å transformere dominans-strukturer til radikal kjærlighet og dyp rettferdighet»), legger West stor vekt på det moralske forfallet han mener den kapitalistiske forbrukerkulturen har skapt. Konsekvensene formulerte han allerede i 1993 i sin ikoniske bok «Race Matters».

I boka forklarer West hvordan borgerrettighetsbevegelsens suksess tillot mange afroamerikanere å ta del i 1960-tallets økonomiske opptur, noe som igjen svekket appellen til Kings radikale ideer. Til Klassekampen minner han om at da King «ble skutt som en hund» i 1968, var han ikke en spesielt populær person – verken blant afroamerikanere eller hvite.

– Radikalismen har gått tapt, også blant de svarte, sier West.

En svekket afroamerikansk front i sosiale spørsmål har bare klart å produsere stadig mer sentrumsorienterte og nyliberale samfunnsledere, mener filosofen. Han ser både James Clyburn og Barack Obama som stjerneeksempler på dette.

– Rabbineren Abraham Heschel sa at hvordan USA takler Kings død – ikke som person, men som bevegelse – vil avgjøre landets framtid. Jeg så Sanders som et forsøk på å gjenopplive Kings arv, sier West og fortsetter:

– I stedet fortsetter det nyliberale samfunnet med tilsynelatende mangfoldighet på toppen, en illusjon om en fundamental transformasjon av samfunnet. Den moralske og spirituelle dybden til Du Bois og King er borte.

Integritet søkes

I svarene på alt West blir spurt om på telefon med Klassekampen fra sitt hjem i Cambridge, Harvard-universitetets hjemsted, trekker han store historiske linjer.

I det pandemistengte USA forteller han at han bruker dagene på å undervise digitalt og ellers meditere over Ludvig van Beethovens spørsmål om hvordan se på verdens styggedommer og fortsatt kunne elske den.

– Svaret er å være modig, ikke bare snakke om det, sier han.

Mot finner han etter eget utsagn i eksempler, både i fortid og nåtid. Han oppfordrer nordmenn til å gjøre det samme, for vi har fortsatt mye å lære av å studere budskapet til «søster Camilla» (Collett) og «bror Henrik» (Wergeland) – to ekte «sannhetsfortellere», ifølge West.

– Og Henrik Ibsen. Han er ikke så mye mitt idol, snarere en sjelevenn. Jeg underviser i han hvert år, sier West og fortsetter:

– Eksempler gir energi og livskraft til å holde oss i bevegelse, for håp er like mye et verb som det er en dyd. Du må holde deg i bevegelse for det gode, for rettferdighet.

Det er ord som blir viktige når USA, med «neofascisten Trump» ved roret, står overfor det West mener er de dystreste tider han kan forestille seg.

– På samme tid er vår egen bevegelse svak. Vi fortsetter å banke hodet mot veggen igjen og igjen i stedet for å formulere en sterk visjon med folk som er villige til å leve og dø i kamp, sier han.

– Resultatet er at den yngre generasjonen overtar en eskalerende økologisk, sosial og politisk katastrofe. Men selv om situasjonen er grim, må vi fortsette å leve våre liv, elske våre elskede, synge våre sanger, le latteren vår og fortsatt fortelle sannheten.

I en tidsalder der kjendiskultur og selvpromotering er blitt viktigere, ser West en akutt mangel på folk med integritet i politikken.

– Nettopp derfor var Bernie Sanders viktig, sier han.

Biden eller ingen?

Kort tid etter at Sanders avlyste kampanjen sin, uttrykte han støtte til Joe Biden og kalte han en «skikkelig fyr». Men Biden er også kjent for at han som senator på 1980- og 1990-tallet stemte for reformer i kriminalsystemet som førte til flere afroamerikanere bak lås og slå, ifølge flere eksperter som i juli uttalte seg til avisa The New York Times.

– Personlig ser jeg Biden som arkitekten bak et av verdens ondeste fengselssystemer. Han støttet også krigen i Irak. Det er ikke skikkelighet for meg, sier West, og man aner en viss skuffelse i stemmen.

Men hvordan skal Sanders forholde seg til den samme partitoppen han kjempet mot nå som The New York Times rapporterer at eliten «plutselig elsker» ham?

– Sanders er 78 år og har vært usynliggjort og marginalisert i mange år. Nå er han en sentral spiller, og det betyr at de som har skydd deg, ser deg som uunnværlig, sier West.

Han fastholder at det hører menneskenaturen til å føle seg smigret av sånt.

– Samtidig vet han at disse folka vil selge seg til storindustrien. Jeg har stor kjærlighet for Sanders, men dette kan være et skråplan.

Så hvordan forholder West seg til den pågående debatten på USAs venstreside om å støtte Biden eller ikke i høstens presidentvalg?

– Som del av en antifascistisk koalisjon, vil jeg stemme for Biden. Men jeg nekter å ha en overflatisk holdning, jeg vil ikke lyve om ham, sier West og fortsetter:

– Biden er en nyliberal ulykke. Men akkurat nå er en nyliberal ulykke bedre enn en neofascistisk katastrofe.

palv@klassekampen.no