Lørdag 25. april 2020 Lederen

Trygves ti bud

• For litt over et år siden raste den såkalte elitedebatten i våre spalter. Det hele ble sparket i gang av et intervju med Trygve Slagsvold Vedum. Noe spøkefullt lanserte Sp-lederen sine ti bud for politikere som ikke vil bli klistret til Oslo-eliten. Blant budene var: Du skal leve som du preker, ikke snike i køen, ikke snikskryte, ta bussen, ikke helikopter og sist, men ikke minst: Du skal ikke tro du er noe. «Janteloven har noe for seg», sa Vedum. Intervjuet vakte forargelse hos mange som følte seg rammet av den underliggende elite-kritikken. Vedum ble kalt både populist, Donald Trump og anklaget for å polemisere mot eliter han som politiker selv tilhørte. Flere mente elitebegrepet var gått ut på dato i det egalitære Norge. Mon det.

• Den siste ukes dekning av USA-seminaret til påtroppende Oljefondet-sjef og finansmilliardær Nicolai Tangen har gitt et innblikk i hvordan makt konsentreres og nettverk bygges i Norge. Statsminister- og professorsønner møtes på Forsvarets russiskkurs, hvor fedrene har gått før dem, og mesenvirksomhet skaper bånd mellom kunstinstitusjoner, finanstopper og politikere. Hyggelige e-poster utveksles med invitasjoner og spørsmål om små tjenester. Slik pleies båndene i de norske elitene, som i dette tilfellet omfatter toppbyråkrater, milliardærer, politikere og næringslivsledere. Det etableres kontakter som kan åpne dører rundt neste sving.

• Slike uformelle og pengesmurte nettverk utfordrer tilliten til de statsbærende institusjonene. Det skal vi ikke ta lett på. Framveksten av høyrepopulisme næres nettopp av en fortelling om korrupte eliter. Skal tilliten gjenskapes, må partier og statsapparat gjennombelyses for å unngå at sjefer beriker seg selv og sine venner. Konsentrasjonen av makt og ressurser må brytes ned, slik at det ikke er interessene til noen privilegerte få som vinner fram. Særlig er det viktig at statens tjenestemenn og -kvinner utviser det måteholdet stillingen pålegger dem. I så måte er Vedums ti bud et godt sted å starte. De handler i bunn og grunn om at de som skal tjene folket, så langt det er mulig skal unngå å utnytte privilegier.