Torsdag 30. april 2020 Utenriks

Det haster for Norge å anerkjenne Palestina, sier toppdiplomat:

Tida kan renne ut

ANNEKTERING PÅ VEI: En israelsk Merkava IV stridstanks blir transportert nær bosettingen Mehola i Jordan-dalen på Vestbredden. FOTO: ABBAS MOMANI/AFP, NTB SCANPIX

OPPRØRT: Den palestinske diplomaten Husam Zolot kaller varslet annektering «et slag i ansiktet på Norge».

Palestina

Husam Zolot er Palestinas ambassadør til Storbritannia og tidligere utenrikspolitisk talsperson for palestinske selvstyremyndigheter (PA). Han mener Israels planlagte annektering av Vestbredden, som ifølge landets nye regjering vil begynne 1. juli, var nødvendig for statsminister Benjamin Netanyahu.

– Netanyahu måtte sikre seg støtte fra høyresida og bosetterbevegelsen, og unngå en rettssak etter korrupsjonsanklagene. Hele livets hans, bokstavelig talt, avhenger av annektering, sier Zomlot, som i 2018 måtte forlate sin stilling som ambassadør til USA da Trump stengte PLOs Washington-kontor.

Han minner om at FNs sikkerhetsråd seinest i 2016 enstemmig vedtok at Israels bosettinger på Vestbredden er ulovlige og juridisk ugyldige i henhold til folkeretten (USA avsto fra å stemme).

– Siden etterkrigstida har det vært et ufravikelig prinsipp om at det å ta landområder med makt er ulovlig. Israel viser fingeren til internasjonal lov, sier Zomlot.

Israel og Palestina

• Da staten Israel ble opprettet i 1948, ble om lag 750.000 palestinere drevet på flukt.

• I 1967 okkuperte Israel også Vestbredden, Jerusalem, Gazastripen og Golanhøydene.

• USA har nå gitt Israel grønt lys til å annektere rundt 40 prosent av Vestbredden.

• FNs sikkerhetsråd har slått fast at israelske bosettinger i de okkuperte områdene er i strid med folkeretten.

Snart for seint

I Oslo-avtalen fra 1990-tallet var palestinsk statsbygging en obligatorisk del av den internasjonale innsatsen for en tostatsløsning. Norge har siden bidratt med over 12 milliarder bistandskroner til PA og ikke-statlige palestinske organisasjoner, ifølge tall fra utviklingsdirektoratet Norad.

– Disse investeringene har vært svært viktige, særlig på helseområdet. Det ser vi resultatet av nå i møte med koronapandemien, sier Zomlot.

Han tror en annektering vil føre til en nedbygging eller avvikling av norske politiske og økonomiske investeringer.

– Som fredsprosessens vokter og leder av Giverlandsgruppa for Palestina, er dette et slag i ansiktet til Norge, sier Zomlot.

Han har i flere bøker påpekt at Palestina er et unikt tilfelle fordi det internasjonale samfunnet finansierer statsbygging uten å anerkjenne statens selvstendighet.

– Tostatsløsningen var aldri et palestinsk initiativ, det kom fra det internasjonale samfunnet. I møte med trusler om annektering, oppfordrer jeg derfor til å anerkjenne den palestinske staten. Til sommeren vil det være for seint, advarer han.

– Rein undergraving

På Stortinget får oppfordringen støtte. MDG, SV, Rødt og Ap uttrykker overfor Klassekampen at Norge bør anerkjenne Palestina som selvstendig stat.

«Vi mener regjeringen må justere norsk utenrikspolitikk i takt med Netanyahus stadig mer ytterliggående og uforsonlige politikk overfor palestinerne», skriver Aps utenrikspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt i en e-post.

For Ap er en framforhandlet tostatsløsning ikke lenger en forutsetning for full anerkjennelse.

«Samtidig er palestinsk politisk samling nødvendig for at det skal gi mening. Her kan Norge spille en viktig rolle. For å ha politisk effekt bør også en anerkjenning skje koordinert med flere land», skriver Huitfeldt.

SV, Rødt og MDG sier også at Israels handlinger bør straffes med sanksjoner dersom annekteringen gjennomføres.

– Vi fører en tøff linje mot folkerettsbrudd på andre områder. Det vil være himmelropende dobbeltmoralsk hvis Israel skal gå fri, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Han mener Israels handlinger er «rein undergraving» av norske bistandspenger, og kritiserer det han kaller en «tafatt» reaksjon fra Solberg-regjeringen.

Frykter irrelevans

Utenriksminister Ine Søreide Eriksen (H) skriver i en e-post til Klassekampen at en annektering av Vestbredden vil undergrave betingelsene for en forhandlet tostatsløsning og den palestinske institusjonsbyggingen de siste tiåra.

Hun mener likevel at viktige forhandlingsspørsmål, som grenser, sikkerhet, Jerusalems status og flyktningers returrett, ikke løses gjennom anerkjennelse av Palestina, men en avtale mellom partene.

«Regjeringen mener derfor at det er mest hensiktsmessig å anerkjenne Palestina som stat når det foreligger en fremforhandlet løsning», skriver Søreide.

Høyres utenrikspolitiske talsperson Michael Tetzschner frykter at både anerkjennelse og sanksjoner vil ødelegge for Norges rolle i den videre fredsprosessen.

– Du får ikke til en varig fredsløsning hvis du ikke får til en balansert avtale mellom partene. Ved å blinke ut en av partene som hovedmotstander, vil Norge bli irrelevant, sier Tetzschner.

utenriks@klassekampen.no