Lørdag 2. mai 2020 Kultur og medier

Avgåtte styremedlemmer varsler mistillit mot styreleder Grete Ellingsen i krast brev til departementet:

Anklages for trusselbruk

AVVISER TRUSLER: Grete Ellingsen skal gjentatte ganger ha minnet styremedlemmene ved Nordnorsk Kunstmuseum om at brudd på taushetsplikta kunne medføre fengselsstraff. Selv benekter hun at dette var «trusler». FOTO: ITROMSØ

Tre tidligere styremedlemmer ved Nordnorsk Kunstmuseum hevder styreleder Grete Ellingsen truet dem med politianmeldelse og fengsel.

KUNST

Det vakte oppsikt da styret ved Nordnorsk Kunstmuseum 27. mars ga museums­direktør Jérémie McGowan sparken uten forvarsel.

I kjølvannet av oppsigelsen har til sammen fem styremedlemmer og varamedlemmer trukket seg i protest mot styreleder Grete Ellingsens framferd for å si opp McGowan på dagen.

I et felles varslingsbrev til kulturminister Abid Q. Raja (V) retter tre av de avgåtte styremedlemmene alvorlige anklager mot styrelederen, som er oppnevnt av Kulturdepartementet.

«Vi vil med dette (...) varsle mistillit til sittende styreleder Grete Ellingsen», innleder Joar Nango, Inger Blix Kvammen og Trygve Luktvasslimo, som alle ble oppnevnt av kunstnerorganisasjoner i Nord-Norge.

Bråk om oppsigelse:

• 27. mars vedtok styret ved Nordnorsk Kunstmuseum å løse direktør Jérémie McGowan fra sitt åremål. McGowan ble ikke varslet og måtte gå på dagen.

• Til sammen fem styremedlemmer og varamedlemmer har trukket seg i protest mot oppsigelsen.

• Styreleder Grete Ellingsen har hevdet at også det forrige styret ønsket å avskjedige direktøren, og at McGowan ikke innfridde styrets krav om levering av rapporter.

Brukte trusler

I det over fire sider lange brevet hevder de at styreleder Grete Ellingsen, som er advokat og har bakgrunn som statssekretær for Høyre, kom med utilslørte trusler om politianmeldelse og mulig fengselsstraff dersom de snakket med utenforstående om prosessen mot McGowan.

– Slik vi ser det, utnyttet Ellingsen situasjonen med koronaviruset og brukte trusler for å trumfe gjennom avskjedigelsen av McGowan uten en forsvarlig saksbehandling, sier Trygve Luktvasslimo, som til daglig er filmskaper.

Truslene som avsenderne viser til i brevet, skal ha blitt framsatt på de to styremøtene som foregikk over telefon og som beseglet McGowans framtid ved museet.

Møtet 25. mars skulle ifølge innkallingen kun handle om følgene av koronaviruset, som hadde ført til at museet måtte stenge. Men etter at direktøren hadde forlatt møtet, tok det en overraskende vending.

«Direktørens gjøren og laden ble på oppfordring fra styreleder gjenstand for diskusjon, uten at dette hadde vært berammet som sak for møtet», skriver de tre til departementet.

Det var på dette tidspunktet at Grete Ellingsen gjorde styre­medlemmene oppmerksom på at saken var underlagt taushetsplikt.

«Ellingsen sier da at brudd på taushetsplikten kan følge til juridisk ansvar, så som fengsel, og hun ville ikke ha problemer med å anmelde det hvis det skulle skje», ­utdyper de tre overfor ­Klassekampen.

Ført bak lyset

Beskjeden om taushetsplikt ble gjentatt under det ekstraordinære møtet som ble avholdt to dager seinere, hvor McGowans åremålsstilling var eneste sak på agendaen.

De tre opplevde det som å stå skolerett og at truslene om politianmeldelse var høyst reelle. Ellingsen skal også ha gjort et poeng av at hun var advokat og dermed kjente til lovverket.

I varslingsbrevet til departementet hevder avsenderne videre at styreleder

Forhåndsregisserte avgjørelsen om å avsette direktøren og «hadde regissert en ‘rettssak’, hvor direktøren uten å vite det var ‘stevnet for retten’ (…) uten mulighet til å forsvare seg».

Manipulerte de andre i ­styret og overså styret som selvstendig organ.

Kom med en ensidig framstilling av McGowans egenskaper som direktør.

Drev med desinformasjon, ikke minst om avstemmingen.

«Nå sitter vi igjen med en følelse av å ha blitt ført bak lyset og truet til taushet av styreleder, og av å ikke ha fått anledning til å utføre det oppdraget vi var satt til som styremedlemmer», skriver de.

Luktvasslimo og Kvammen mener Kulturdepartementet og statsråd Raja må stilles til ansvar for Ellingsens hånd­tering av oppsigelsessaken.

Har departementets tillit

Styreleder Grete Ellingsen svarer på anklagene fra de tre tidligere styremedlemmene at hun ikke har truet, men gjort styret oppmerksom på hva et brudd på taushetsplikta kan medføre.

«Det ble i denne forbindelse vist til styreinstruksen for Nordnorsk Kunstmuseum», svarer Ellingsen i en tekstmelding.

Hun har lest «varslerbrevet» fra de tre, og konstaterer at de har en annen oppfatning om hva som har skjedd.

«Jeg beklager at de gikk ut av styret, men finner det ikke fruktbart å holde på en debatt som til syvende og sist handler om ulik vekting av kunstfaglige kvaliteter versus krav til ledelse.»

Til Klassekampen skriver konstituert statssekretær Emma Lind (V) at styreleder Grete Ellingsen fortsatt har Kulturdepartements tillit.

Departementet kommer heller ikke til å gripe inn i konflikten som er oppstått ved museet.

«Det er styret for stiftelsen som har ansvaret for at museet drives på best måte», sier Lind.

jonas.braekke@klassekampen.no

Jurist støtter «varslerne»

I styreinstruksen til Nordnorsk Kunstmuseum heter det at styremedlemmenes taushetsplikt gjelder for ­«saker og opplysninger som kan skade selskapet eller ­andre dersom personer utenfor styret får tilgang til disse opplysningene».

Instruksen gjør det klart at taushetsplikta er forankret i forvaltningsloven, og at brudd «kan medføre straffansvar».

Advokat og ytringsfrihetsekspert Vidar Strømme mener likevel at styreleder har gått for langt. Han viser til at forvaltningsloven begrenser muligheten for å uttale seg om personlige eller konkurranse­messige forhold som det kan være viktig for virksomheten å holde hemmelig.

Etter å ha satt seg mer inn i saken, konkluderer Strømme:

«Man har ikke ­taushetsplikt om andre forhold, for eksempel om det man mener er dårlig saksbehandling eller urimelig behandling av seg selv. Jeg kan ikke forstå at de eksemplene som er nevnt for meg, kan være taushets­belagt.»

Han viser også til at det følger av Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen at man ikke kan begrense folks rett til å uttale seg om noe av offentlig interesse, så lenge uttalelsene ikke er uriktige ­eller skadelige for andre.

Trygve Luktvasslimo
Inger Blix Kvammen