Tirsdag 5. mai 2020 Kultur og medier

«Tragisk og uhåndgripelig», sier tidligere filmfestivalsjef om direktørskandalen ved Nordnorsk kunstmuseum:

Mistenker skjult agenda

SJOKKERT: – Jeg har sett at prosessen mot McGowan har blitt omtalt som et «kupp» i offentligheten. Uten å spissformulere det vil jeg si at det likner mer på et attentat, sier tidligere styremedlem Martha Otte. FOTO: JAN-MORTEN BJØRNBAKK, NTB SCANPIX

Tidligere styremedlem Martha Otte mener sparkingen av museumsdirektør Jérémie McGowan brøt med god styreskikk. – Jeg opplevde det som en skjult agenda for å få ham sparket, sier Otte.

KUNST

På et hastig innkalt telefonmøte 27. mars vedtok styret ved Nordnorsk kunstmuseum å si opp åremålsavtalen med direktør Jérémie McGowan med nesten umiddelbar virkning.

Styreleder hadde ikke sendt ut saks­papirer, og det sto ingenting i innkallingen som tilsa at styret ville avgjøre direktørens framtid ved museet under det omstridte møtet.

I etterkant har fem styremedlemmer og vararepresentanter trukket seg fra sine verv i protest mot prosessen, som ble drevet fram av Høyre-politiker og museets nyvalgte styreleder Grete Ellingsen.

Bråk om oppsigelse:

• 27. mars vedtok styret ved Nordnorsk kunstmuseum å løse direktør Jérémie McGowan fra sitt åremål. McGowan ble ikke varslet og måtte gå på dagen.

• Fem styremedlemmer og varamedlemmer har trukket seg i protest mot oppsigelsen.

• Styreleder Grete Ellingsen har hevdet at også det forrige styret ønsket å avskjedige direktøren, og at McGowan ikke innfridde styrets krav om levering av rapporter.

• I Klassekampen lørdag hevdet tre tidligere styremedlemmer at Ellingsen truet dem med politianmeldelse og fengsel ved lekkasjer.

Har ikke opplevd liknende

Til Klassekampen lørdag fortalte tre av de avgåtte styremedlemmene at de opplevde å bli truet med politianmeldelse dersom de snakket med noen utenforstående om prosessen.

Styreleder Ellingsen har svart at hun ikke truet noen, men orienterte om mulige konsekvenser dersom noen i styret brøt med taushetsplikta som er nedfelt i museets styreinstruks.

Nå forteller også Martha Otte, som i fjor gikk av som sjef ved Tromsø internasjonale filmfestival (Tiff) etter 15 års tjeneste, om hvordan hun opplevde prosessen.

– Styreleder er jurist, og hun var veldig tydelig på at hun kjente til regelverket for brudd på taushetsplikta. Jeg følte meg ikke truet, men måten det ble sagt på, var ganske sterk. Jeg har aldri opplevd noe liknende i styresammenheng tidligere, sier Otte.

– Liker et attentat

Otte ble oppnevnt som vara­representant av Kulturdepartementet fra årsskiftet og deltok på det første telefonstyremøtet 25. mars, to dager før McGowan fikk sparken.

Ifølge innkallingen skulle styret orienteres om situasjonen med koronapandemien. Otte ble overrasket da styreleder grep anledningen til å kritisere McGowans prestasjoner som direktør og lufte muligheten for å løse ham fra kontrakten.

– Det eneste jeg fikk sagt, var at jeg følte meg helt overveldet. Da styreleder svarte at «vi var alle overveldet», opplevde jeg ikke at vi snakket om det samme. Det var stort sett alt jeg fikk kommet med av innvendinger, sier Otte.

– Jeg har sett at prosessen mot McGowan har blitt omtalt som et «kupp» i offentligheten. Uten å spissformulere det vil jeg si at det likner mer på et attentat. Det kjentes som det var en skjult agenda.

Klaget til departementet

Otte mener det er uforsvarlig at en så viktig avgjørelse blir behandlet i telefon­møter.

– Jeg fikk heller ikke med meg alt som ble sagt, og skulle ønske at jeg hadde grepet ordet og fått protokollført at jeg protesterte mot framgangsmåten. Men det er ikke like lett å ta ordet under slike telefonmøter med ni deltakere som når man sitter sammen rundt et bord, sier Otte.

Først 8. april, to uker etter det første omstridte styremøtet, valgte Otte å trekke seg som styremedlem. Dråpen som fikk begeret til å renne over, var da styreleder offentliggjorde protokoller fra styremøter som Otte verken hadde fått mulighet til å lese gjennom eller godkjenne.

I en e-post til styreleder, med kopi til Kulturdepartementet, gjør Otte det klart at de mangelfulle protokollene kun var et symptom «på noe større og mer graverende». Verken hun eller de andre fire avgåtte styremedlemmene har fått svar.

– At departementet ikke tar kontakt eller kommer oss i møte for å bidra til en løsning, kan ikke tolkes på annen måte enn at det støtter avgjørelsen om å avsette McGowan, selv om framgangsmåten etter alle solemerker er et brudd på alle spille­regler og god styreskikk.

Benekter forhastet prosess

Styreleder Ellingsen skriver i en sms at McGowans avgang var «den naturlige avslutningen på en prosess som hadde pågått over lang tid», og benekter at det var forhastet.

«Martha Otte var for øvrig ikke til stede i styremøtet der direktørens åremål ble drøftet og han ble løst fra sin arbeidskontrakt. I de siste 8 ukene har mange styremøter og viktige beslutninger i Norge blitt tatt i en annen møteform enn det vi tidligere har vært vant med. Jeg har forståelse for at dette kan oppleves som utfordrende», skriver Ellingsen til Klassekampen.

At Otte beskriver prosessen mot McGowan som et «attentat», kommenterer Ellingsen slik:

«Styret har kun en agenda, å legge til rette for best mulig drift av de nærmere 25 millioner kroner vi årlig mottar i bevilgning fra Kulturdepartementet».

jonas.braekke@klassekampen.no

Kritisk til styrearbeidet

Professor Morten Huse ved Handelshøyskolen BI regnes som en av landets fremste eksperter på styrearbeid. Som forsker har han vært opptatt av hva som må til for at et styre skal fungere godt og bidra til å øke selskapets verdier.

Etter å ha lest styreprotokollene og medieomtalen av oppsigelsessaken ved Nordnorsk kunstmuseum, er Huse kritisk til bruken av telefonmøter for å vurdere om direktøren skulle få sparken.

– I et telefonstyremøte har styrets medlemmer veldig lite kontroll på det som sies og gjøres, og man kan ikke se hverandre i øynene. Dette er en veldig uheldig møte­form som ikke egner seg for å ta viktige avgjørelser, og som er lett for en styreleder å manipulere og regissere for å oppnå ønsket resultat, sier Huse.

Han vil ikke utelukke at styret hadde legitime grunner for å løse ham fra kontrakten, men mener at framgangsmåten ble feil.

– Den gjeldende normen for styre­arbeid er at man forsøker å være harmonisk og løse vanskelige saker ved enstemmighet. Når man har et helt nytt styre, så stiller man i hvert fall ikke til de første møtene med slåsshansker. Det burde vært mulig å løse denne saken uten alt bråket som har dukket opp i etterkant, sier BI-professoren.

Grete Ellingsen