Torsdag 7. mai 2020 Kultur og medier

Ideologiske forskjeller skapte splid i den norske motstandskampen under andre verdenskrig, mener forfatter:

Krigsvillige kommunister

BOMBET: Under andre verdenskrig utførte norske kommunister en lang rekke sabotasjeaksjoner, som blant annet på Vestbanen i Oslo februar i 1942.ARKIVFOTO: NTB SCANPIX

Den kommunistiske motstandsbevegelsen ble straffet for å ikke følge hjemmefrontens «passive» linje, hevder historiker Terje Halvorsen.

historie

– Den kommunistiske motstanden var en torn i øyet på resten av motstandsbevegelsen, sier historiker Terje Halvorsen.

I morgen er det 75 år siden de tyske styrkene kapitulerte etter å ha okkupert Norge i fem år. Det er blitt skrevet flere hyllemeter om den norske motstandskampen under andre verdenskrig – om sivile og militære motstandsorganisasjoner som Hjemmefronten og Milorg.

Historiker Terje Halvorsen har nettopp fullført boka «Forfulgt, fordømt og fortiet». Her gir han en omfattende framstilling av motstandskampen som kommunistene førte i Norge under krigen.

Dette er en del av norsk krigshistorie han mener har fått altfor lite oppmerksomhet – blant annet fordi kommunistene under store deler av andre verdenskrig ble oppfattet som uansvarlige og som en konkurrent.

Norsk motstandskamp:

• Under okkupasjonsårene ble det etablert flere motstandsorganisasjoner i Norge.

• Hjemmefronten ble navnet på den sivile motstanden mot de tyske okkupantene, mens Milorg utgjorde den militære delen av bevegelsen.

• Samtidig organiserte norske kommunister sitt eget motstandsapparat.

• Nå er historiker Terje Halvorsen aktuell med boka «Forfulgt, fordømt og fortiet» om den kommunistiske motstandskampen.

Aktivistisk linje

I boka som lanseres denne uka, viser Halvorsen blant annet hvordan norske kommunisters aktivistiske linje – som innebar sabotasjeaksjoner, likvidasjoner og oppfordringer til geriljakrig – førte til at de ikke ble en del av den felles motstandskampen.

– Kommunistene ble stemplet som illojale fordi de ikke ville innordne seg etter den «passive» motstandslinja som hjemmefronten og eksilregjeringen i London gikk i bresjen for.

Årsaken til dette kan delvis forklares ut fra ideologisk standpunkt, mener Halvorsen. Han viser til at «aksjonslinja» ble etablert tidlig i Norges Kommunistiske Parti (NKP), med lederen Peder Furubotn i spissen.

– Furubotn mente det sentrale i motstandsarbeidet var kampen mot de tyske okkupantene, ikke Vidkun Quisling og NS. Han var opptatt av at Nazi-Tyskland ikke skulle få tilgang på norsk økonomi og viktige naturressurser.

Illegal partiorganisasjon

Halvorsen påpeker videre at NKP var det eneste partiet som bygget opp en illegal partiorganisasjon under krigen. De nektet å bøye seg for partiforbudet som ble innført av de tyske okkupantene.

– De hadde utspring i en revolusjonær bevegelse, og da ligger det i kortene at man tyr til vold og våpen om nødvendig. Det var nok mer nærliggende for dem å tenke i militante aksjoner enn for andre partier.

Den sivile hjemmefrontledelsen var mot militære aksjoner av alle slag fram til 1944, først og fremst av frykt for gjengjeldelsesaksjoner.

– Kommunistene mente at hjemmefrontens linje var det samme som at man lot okkupantene bestemme hva slags aksjonsformer motstandsbevegelsen skulle bruke.

Brukte nasjonal retorikk

Selv om det var ideologiske forskjeller i den norske motstandskampen, var også kommunistene villige til å legge bort noen av sine kjepphester under andre verdenskrig.

Da NKP ble dannet i 1923 – av utbrytere fra Arbeiderpartiet – skjedde det på bakgrunn av strid om internasjonal orientering. NKP-erne ønsket tettere samarbeid med revolusjonære fra andre land. Men under krigsårene la også de norske kommunistene langt mer vekt på nasjonale verdier enn de tidligere hadde gjort.

– Det er ingen tvil om at nasjonal retorikk og nasjonale verdier var dominerende i NKPs propaganda. Partiledelsen var fullstendig klar over at det var på dette grunnlaget man kunne mobilisere og vinne tilslutning, sier Halvorsen og viser til at hovedorganet, som først het Friheten, etter hvert fikk navnet Alt for Norge etter valgspråket til Kong Haakon 7.

De norske kommunistene holdt ikke bare på med militante aksjoner. Terje Halvorsen beskriver i boka hvordan de bygget opp en omfattende motstandsapparat med egen illegal presse og fluktorganisasjon. Han anslår at mellom 6000 og 10.000 nordmenn var aktive i den kommunistiske motstandskampen.

– Fluktorganisasjonen brakte tusenvis av mennesker i sikkerhet til Sverige, og da snakker vi ikke bare om ideologiske meningsfeller.

Ble selv fraktet over grensa

Terje Halvorsen har selv førstehåndskunnskap til nettopp denne fluktorganisasjonen.

Historikeren er sønn av den kommunistiske motstandsmannen Roald Halvorsen, som i mange år var en nær medarbeider av Peder Furubotn. Moren var også aktiv i det kommunistiske motstandsarbeidet, og i februar 1944 måtte hun flykte til Sverige.

Da var Terje Halvorsen tre og et halvt år gammel, og han ble dratt på slede over grensa til nabolandet.

– Det er ingen tvil om at jeg har et nært og personlig forhold til denne delen av krigshistorien, men min framstilling av den kommunistiske motstandshistorien er skrevet i tråd med historiefaglige normer.

Halvorsen mener kommunistenes rolle under andre verdenskrig er et fortiet og underkommunisert kapittel i norsk historie. Men er det riktig? For eksempel har historikeren Lars Borgersrud skrevet mye om sabotasjevirksomheten til Asbjørn Sunde og Osvald-gruppa. I 2015 ble det avduket et minnesmerke over Osvald-gruppa utenfor Østbanehallen i Oslo sentrum, og på Frydenberg skole i Oslo er flere rom oppkalt etter kommunistiske motstandshelter.

Terje Halvorsen står likevel på sitt.

– Vel, de kommunistiske sabotørene ble også fortiet gjennom hele den kalde krigen. Så endret det seg for dem, men ikke for den øvrige motstandsvirksomheten. Når jeg bruker ordet «fortiet», er det resten av den kommunistiske virksomheten og partiorganisasjonen som sto bak det hele som organisator. Det har ikke fått mye oppmerksomhet, sier Halvorsen og viser til den tyske storaksjonen mot NKPs ledelse i 1944.

– Det ble satt inn 800 mann for å jakte på Peder Furubotn og resten av NKPs ledelse i Valdres. Hvis du slår opp i boka «Våre fremste motstandshelter» fra 2016, er ikke Peder Furubotn nevnt i det hele tatt.

dageivindl@klassekampen.no

«NORGES TITO»: NKP-leder Peder Furubotn skjulte seg i Valdres under krigen. FOTO: KAARE NYMARK, AKTUELL/NTB SCANPIX
HISTORIKER: Terje Halvorsen har skrevet om motstandskampen. FOTO: TOM HENNING BRATLIE