Lørdag 9. mai 2020 Lederen

I kringvern

• En av de mer kuriøse konsekvensene av koronakrisa er en tilsynelatende eksponentiell vekst i antall kronikker som advarer mot økt nasjonalisme og isolasjon. Sist ute var næringsminister Iselin Nybø (V). I Dagens Næringsliv torsdag skriver hun at «dette er ikke tidspunktet for å undergrave tilliten til det internasjonale handelssystemet». Nylig rykket også Ap-leder Jonas Gahr Støre ut her i avisa for å forklare hvor viktig internasjonal handel er. Han ville ta et oppgjør med «dem som nå sier farvel til et globalt samarbeid», og advarte om at krisa kunne frambringe «nasjonalistiske og autoritære krefter».

• I politisk debatt er det en fordel om argumentene er konkrete og adressaten tydelig. Når det kommer til dem som nå går i kringvern for frihandel, er det motsatt. I stedet sauses politikere som tar til orde for å etablere beredskapslagre for korn, medisiner og smittevernutstyr, sammen med autoritære nasjonalister. Det er heller ingen norske partier som er imot internasjonal handel. Det er derimot stor uenighet om hvordan denne handelen skal være organisert, og hvilke interesser den skal ivareta. Dagens globale frihandelsregime har for eksempel vært en gullgruve for multinasjonale selskaper, men ikke for folk i fattige land. Ingen partier vil heller slutte å handle med EU, selv om noen argumenterer mot fri flyt av underbetalte arbeidsfolk.

• Det kan også være verdt å minne om at det ikke er Norges EØS-motstandere som har stengt grensene og bedt bedrifter starte produksjon av munnbind og håndsprit. Det er det regjeringen som har gjort. Og den har gjort det av nødvendighet. Det internasjonale handelssystemet stoppet opp i møtet med et ørlite virus. Det er derfor en del politikere har tatt til orde for mer selvforsyning – ikke fordi de deler tankegods med Nasjonal Samling. Kanskje er de tåkete advarslene mot nasjonal isolasjon først og fremst et uttrykk for en opplevelse av at noe brister. Om krisa har vist fram noe, er det svakhetene ved verdensomspennende forsyningskjeder. De gir astronomisk vekst for globale selskaper, men på bekostning av helse, klima og beredskap.