Mandag 11. mai 2020 Kultur og medier

Kulturminister Abid Q. Raja (V) lokker med 300 millioner, men lokalavisredaktør hevder krisepakka er feil resept:

Ser ingen hjelp i krisepakke

KRITISK: Sissel Skjervum Bjerkehagen, ansvarlig redaktør i Ringerikes blad, mener regjeringens redningspakke for norske medier er utformet på feil måte. Den tar ikke høyde for det store tapet av annonseinntekter, mener hun.

Norske lokalaviser har tapt store summer i annonseinntekter under koronakrisa. Det tar ikke regjeringens redningspakke hensyn til, mener redaktøren i Ringerikes blad.

medier

– Den hjelpepakka som regjeringen nå har foreslått, vil ikke hjelpe oss mye, sier Sissel Skjervum Bjerkehagen, ansvarlig redaktør i avisa Ringerikes blad.

I forrige uke lanserte regjeringen med kulturminister Abid Q. Raja (V) i spissen en sårt etterlengtet krisepakke for norske medier. Korona­krisa har rammet norske aviser hardt, blant annet i form av tapte annonseinntekter.

Allerede for en måned siden vedtok et bredt flertall på Stortinget at regjeringen snarlig måtte legge fram ei hjelpepakke til mediebransjen. Norske presseorganisasjoner har ment at en slik pakke bør ligge på rundt én milliard kroner, hvor mesteparten skal gå til en kompensasjonsordning for bortfall av annonseinntekter.

Mediekrisepakke:

• Onsdag i forrige uke la regjeringen fram sin tiltakspakke for å hjelpe norske medier gjennom koronakrisa.

• Ordningen skal være søknadsbasert og forvaltet av Medietilsynet.

• Riksmedier med et omsetningsfall på 20 prosent og lokalmedier med fall på 15 prosent kan søke om støtte.

• Ordningen skal sendes ut på en lynrask høringsrunde.

– Dette blir blodig

Onsdag kveld kunne regjeringen presentere sitt forslag til en støtteordning på 300 millioner kroner. Her legges det til grunn at bare medier med et omsetningsfall på 20 prosent vil være berettiget til støtte. For lokalaviser settes grensa til et omsetningsfall på 15 prosent.

Redaktør Bjerkehagen mener regjeringens krisepakke for mediene viser liten forståelse for inntektsstrømmen til norske lokalaviser. Hun mener mediene burde blitt kompensert for tapte annonseinntekter, ikke fall i omsetning.

– Hvis vi er heldige, når vi 60 prosent av de budsjetterte annonseinntektene i april måned. Så dette blir blodig, sier Bjerkehagen.

Mediene som kvalifiserer seg til støtteordningen regjeringen nå foreslår, kan få kompensert inntil 60 prosent av omsetningsfallet de har opplevd i perioden 1. mars til og med 15. juni. Ordningen har et tak på 15 millioner kroner.

Leses mer enn før

Ordningen skal nå sendes på høring, og den er planlagt være en del av revidert nasjonalbudsjett, som legges fram i morgen.

Regjeringen ønsker altså at det fallet i totalomsetningen, hvor både abonnementsinntekter og annonseinntekter inngår, skal være utslagsgivende for hvorvidt avisene kvalifiserer til støtte.

At krisepakka er innrettet på denne måten, bekymrer redaktøren i Ringerikes blad.

– Den vil ikke treffe oss. Vi har to bein å stå på, men nå halter det ene beinet fordi det snart er knekt ved kneet, sier Bjerkehagen for å illustrere hvor dårlig det ligger an med annonseinntektene.

Under koronakrisa har folk lest aviser som aldri før.

I april kunne mediekonsernet Amedia, som Ringerikes blad er en del av, melde om økt lokal­avislesing på papir og høyere trafikk på nett­avisene.

«Det er ingen tvil om at lokalavisa står ekstra sterkt i vanskelige tider som nå under koronakrisa», sa analysesjef Pål Yngve Ødegård hos Amedia Marked til nettstedet Kampanje i april.

– Kan økte abonnementsinntekter til en viss grad veie opp for fallet i annonseinntekter, Bjerkehagen?

– På ingen måte. Som alle andre har vi opplevd stor trafikk på nettutgaven, men vi ser ikke den veksten på abonnementssida som vi måtte ha hatt dersom vi skulle kompensere for bortfallet av annonseinntekter.

– Usikkerhet i markedet

Bjerkehagen peker på at det er mye usikkerhet i mediemarkedet og viser til at det er mange som er blitt permittert fra sine jobber, i kjølvannet av koronakrisa.

– Det gjør at mange også nøler med å dra på seg faste kostnader.

Samtidig spiller lokalavisene en viktig rolle når det kommer til å holde befolkningen oppdatert på det som skjer, mener Bjerkehagen.

– Det er ingen tvil om at vi har en funksjon som er viktig, blant annet for lokaldemokratiet, men så utfordres vi på en måte som gjør meg bekymret for avisas redaksjonelle ressurser. Så vi krysser fingrene for at krisepakka får en annen innretning.

– Går mot tøff sommer

Tomas Bruvik, generalsekretær i Landslaget for lokalaviser (LLA), er glad for at regjeringen har kommet med en krisepakke.

Samtidig er han, i likhet med redaktøren i Ringerikes blad, kritisk til utformingen av støttetiltakene.

– For mange norske lokal­aviser har fallet i annonse­omsetningen vært dramatisk. For de avisene som generelt har en vanskelig økonomi, vil det være vanskelig å komme inn under denne ordningen når man legger vekt på totalomsetningen, sier Bruvik.

Generalsekretæren i LLA er også kritisk til at regjeringen har satt 15. juni som sluttdato for ordningen. Han mener den må forlenges.

– Vi tror mange lokalaviser vil få en veldig tøff sommer og høst, sier Bruvik, som viser til at en rekke ulike arrangementer som etter planen skulle gått av stabelen i sommer, er avlyst på grunn av korona­krisa.

Ber om forlenget støtte

Sommerhalvåret er høytid for konserter, spel og kunstut­stillinger.

Slike arrangementer bruker lokalavisene flittig for å reklamere for sitt tilbud.

Når disse blir avlyst, merkes det umiddelbart på annonsebudsjettene, påpeker Bruvik.

– Jeg frykter at vi bare har sett begynnelsen av de sviktende annonseinntektene. Da er det også viktig at vi får en støtteordning som treffer godt, sier han.

Derfor tar LLA til orde for en ekstra støtteordning som kan sikre avisene utover høsten og vinteren.

– Vi arbeider for en ekstraordinær pressestøtte i tillegg til den varslede mediepakka som favner de avisene som faller utenfor ordningen.

Statssekretær i Kulturdepartementet Gunhild Berge Stang (V) skriver i en e-post til Klassekampen at forslaget om å kompensere mediene for en andel av omsetningstapet er valgt for å ta hensyn til medienes totale økonomiske situasjon.

«Det er blant annet store variasjoner i hvor mye annonseinntektene utgjør av de totale inntektene i mediebedriftene, og for å vurdere hvordan covid-19-utbruddet har påvirket mediene, må vi se økonomien under ett», skriver Stang.

Hun understreker samtidig at medieorganisasjonene får komme med innspill i en høringsrunde.

kultur@klassekampen.no